Mari og 2008

Da renner 2008 mot slutten, selv om nyttårsfølelsen, i likhet med julefølelsen, ikke er helt på plass. Kan være den kommer, men regner ikke med det. Mulig det kan ha noe med ingenting er annerledes. Vi går på skolen og spiser lunch i samme kantine som vi har gjort de siste månedene, og vi snakker verken om hva vi har oppnådd eller planlegger forsett som begynner torsdag morgen og avsluttes fredag ettermiddag.

Vi snakket så vidt om eventuell feiring i friminuttet i dag, da Taiwanamerikaneren spurte hvilken dag nyttårsaften var i fohold til dagen i dag. Det ble stille en lang stund. Var det den 28. i dag? 29.? 30.? Var det blitt den 31. allerede?? Neeei, det var jo nettopp jul? Og helg? 

Ekstra forvirrende da vi har fri de første tre dagene i januar, men må på skolen den fjerde for å gjøre opp for fredagen vi mister. Null kontroll.

Ikkeeksisterende nyttårsstemning til tross, her er en rask oppsummering av hovedpunkt i min sfære i året 2008.

Januar

Russetiden begynte

Februar

Bestod teorien

Dro til Sogndal for å besøke Broremann

Mars

Utkledningsuke

Snøkrokket

Badet utendørs

April

Spania med Frøken Mexico

Strøk på oppkjøring

Mai

Kongeparken

Russetiden slutt

Eksamenskjør

Juni

Fikk lappen

Ferdig på Skeisvang vgs.

Hoppet i strikk

Juli

Sommerferie med slavejobb

August

Krokkfest

Tur til Oslo/Galleberg

Prinsesseparty

Flyttet til Kina

September

Ble 19

Skolen begynte

The Mustache Party *host*

Oktober

青城山

Siste fysiske aktivitet (Badminton med franskmennene)

Halloween

November

Half semester exams

Laget adventskalendere

Shaokao (烧烤)

Flyttet inn i 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3

Desember

Innflyttingsparty

Disney on Ice

Skole på julaften

Jo mer jeg tenker på det, jo mer fornøyd kjenner jeg jeg er med hva 2008 hadde å by på. Håper 2009 vil bli like bra.

Riktig godt nytt år til deg og dine.

Mari og mat

Denne helgen kan vel sies å ha vært min største mathelg. Muligens fordi jeg har spist ordentlig mat hver eneste dag, uten å gå på vestlige restauranter (hmm, det hørtes noe dømmende ut. Var ikke ment helt slik).

Fredag kveld var jeg invitert til italienernes hjem på Gong Bao Ji Ding (宫保鸡丁) og Piaor Bai (票儿白), to av mine favorittretter innen Sichuan kjøkkenet. Maten var god, om enn noe lite krydret. Merkelig hvordan sichuanpepperen (også kalt den nummende pepperen; den gjør tungen din helt nummen, og smaker i grunnen lite godt) er din verste fiende i begynnelsen, for så å bli sårt savnet når den mangler. Sin harske smak til tross, uten den er det bare noe som mangler. Men som sagt, italienerne var ganske gode på retten (fikk se på når de lagde den; presisjon, timing og rett rekkefølge var vitalt. Kan ikke huske sist jeg så så dedikerte kokker).

Lørdag kveld sto Shaokao (烧烤) (for den uinvidde; Sichuansk barbecue) med Magi for tur. Shaokao er definitivt noe av det beste å spise i hele Sichuan, spesielt når du har en øl eller fem ved siden av. Shaokaomannen hadde dessverre flyttet seg for langt opp i gata til at vi kunne kombinere Le Café Panam(e) med maten, så det ble appelsinmelkete til isteden. Appelsinmelkete til tross, maten var himmelsk. 

Det er virkelig få ting her i matverden som kan konkurrere med Shaokao, selv ikke Gong Bao Ji Ding og Piaor Bai, så om du noen gang er i området kan du virkelig ikke sjansen gå fra deg.

(Jeg har en følelse av at jeg begynner å høres ut som min mor)

I kveld står osteparty med franskmennene for tur. Har en følelse av at det kan bli relativt spennende. Spesielt med tanke på at min favorittost er Norvegia. 

Mari og snø

Er det bare meg, eller er det noe forferdelig galt med dette bildet?

Vil forresten takke så uendelig mye for alle de fine gavene jeg fikk til jul! Følte meg virkelig elsket og beæret over å ha fått tildelt den familien jeg har. Glad i dere alle sammen.

Mari og gode ønsker

Da var jammen julaften her. Stemningen er ikke helt på plass, men det er ikke så ille likevel. Savner selvsagt min fantastiske familie i dag, og håper de savner meg litt óg.

I dag har jeg tatt en masse bilder. For deg med Facebook er prosjektet "Christmas in China" i full gang, for deg uten -vel, la oss bare si du ikke går glipp av noe særlig.

Nå står tur til Tianfu Mall for å bli ferdig med juleshoppingen på timeplanen, så får vel se å komme meg av gårde. Satser bare jeg finner noe brukelig, for det er ingen selvfølge her.

Da gjenstår det bare å ønske deg en riktig god jul, og en lykkelig feiring med din familie, eller hvem enn du feirer med.

Mari og Tommeliten

Freias eventyrsjokolade smaker mye bedre etter at jeg flyttet  til Kina enn den noen gang gjorde i Norge. Likevel er eventyrene på innsiden av papiret er akkurat like besynderlige. 

Selv om jeg har lovet meg selv å ikke spise (mint)sjokolade før etter julaften, fant jeg ut at siden det ikke er mint i Eventyrsjokolade, må den derfor være lov. Sjokoladen er kjempegod, og spesielt gøy er det når det kommer med et lite eventyr som huskes fra barndomsår. De er selvsagt forkortet fra originalene, men avsluttningen på Tommeliten var ikke helt slik som jeg husket den. Mulig det bare er meg, men likevel.

Så skulle det spises middag, og det var ikke så enkelt for en som er så liten. Det gikk bra så lenge han kunne spise av tallerkenen. Verre ble det da grøtfatet kom inn. Da måtte han sette seg på kanten av fatet. For å nå smørøyet midt ute i grøten, måtte han sette seg på kanten av selve smørøyet. Men tenk, prinsessa kom borti han med skjeen sin, så falt han uti smørøyet og druknet.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Er det bare meg, eller er dette noe brutalt?

Mari og julaften

I morgen er det julaften, men jeg har aldri hatt mindre julestemning. Mulig fordi det ikke er noen nisser, juletrær (sett bort i fra de som er utenfor de største hotellene), ingen julegater eller mennesker kledd i varme klær på julegavejakt. 

Sistenevnte er mulig at ikke stemmer, men da de ikke snakker norsk, vet jeg ikke om de skal kjøpe julepresanger eller ting til seg selv når de er i butikkene. 

For å bevise min mangel på julestemning her i Chengdu, har jeg bestemt meg for å opprette prosjektet "Christmas Eve in China". Fra jeg står opp i morgen og til jeg legger meg skal jeg ta bilder av alle jeg møter og alt jeg gjør, bare for å vise hvor god julestemningen her er. Har dog en liten følelse av at det ikke kommer til å sette deg i julestemning, men bildene skal iallefall etter planen komme ut på Facebook etter som dagen går, så får du selv bestemme hvor "julete" du syns jeg har det. 

Mangel på julestemning til tross, i morgen kveld skal jeg og noen venner spise middag (sannsynligvis hos M. Jazz), etterfulgt av tullegaver og, om jeg ikke tar helt feil, et fransk kortspill jeg lærte lørdag kveld (som jeg forøvrig er fryktelig dårlig i, men det tar jeg ikke så tungt (ligner litt på Sprøyta, men kortstokken er annerledes)). Ikke akkurat det jeg forbinder med jul, men har ikke tenkt å følge i min fars fotspor, så det får være godt nok.

Mari og kulde

Da jeg flyttet sørover trodde jeg at "kulde" skulle bli et fremmedord. Den gang ei. For en måneds tid siden hadde vi 20 grader, så i månedsskiftet falt det til 10, og slik har det holdt seg i hele desember. Helt til nå. Gradestokken viser 4 grader celcius, og ifølge værmeldingen har ikke varmen tenkt seg til Chengdu med det første. 

Nå sitter jeg i stua med air conditionen på fullt, skjerf (vel, muligens det er mest av latskap, ikke lenge siden jeg kom hjem, og kom aldri så langt at det ble lagt i hylla), to gensre og faktiske sokker. Jeg fryser.

Det er vel nå jeg skal være takknemlig for at jeg ikke dro til Beijing (hvor det for øyeblikket er -5˚C), men det funker liksom ikke helt slik. Det er like kaldt her uansett. Fuktigheten her gjør forresten at det føles kaldere enn 4˚C hjemme i Norge.

Drømmer om Sørøst-Asia, kan du si. Thailand, Malaysia, Indonesia.. *Sukk*

Mari og ekte kjærlighet

Jeg elsker musikk. Dette er nok ikke en overraskelse for dere som kjenner meg, men jeg elsker virkelig den sære musikken min. Jo høyere, jo bedre (til mine naboers fortvilelse). 

Den skuffer aldri, og klarer alltid å få meg i godt humør, bare ved å være der. Som lyd når jeg kjenner meg alene, som en trøstende venn når jeg savner noe, som en ekstra arm (eller to) når jeg gjør kjedelige ting som å vaske opp eller rydder, som kunnskap når jeg virkelig hører etter på tekstene eller som inspirasjon når hodet er tomt.

Det går mye i den samme gamle musikken jeg har hørt på de siste årene, og nå i desember også julemusikk. Likevel ser topp 10 omtrent slik ut om dagen: 

1. The Dø - Unissasi Laulelet
2. Emmanuel Moire - Mon Essentiel
3. Moody Blues - The Voice
4. Dionysos - Song for Jedi
5. Wolfmother - Tales
6. Joshua Radin - No Envy, No Fear
7. Carla Bruni - Quelqu'un m'a Dit
8. Arctic Monkeys - I Bet You Look Good On the Dancefloor
9. Andrew Bird - Nervous Tic Motion of the Head to the Left
10. Oslo Gospel Choir - Julenatt

I går fikk jeg kjennskap til en ny gruppe. The Dø, kaller de seg. Det er en fransk-finsk duo, og helt siden jeg hørte den, har jeg gått rundt å nynnet på "Unissasi Laulelet", det eneste finske innslaget på CDen. Den er ganske enkelt genial. Skogsjenta fortalte meg at det hørtes ut som tradisjonell finsk musikk. Nå sitter jeg derfor med en trang til å dra til Finland.

I dag sang vi på skolen. 茉莉花 (Moli hua, jasmin blomst), het sangen. Har ikke sånn enorm kunnskap om kinesisk musikk (min eneste kinesiske CD ga jeg bort til Skogsjenta som hjelp til å ikke glemme alt kinesisken når hun sitter i en sauna i Finland og stapper i seg Tyrkisk Pepper), men denne her var ganske søt. Er ikke helt stø på tonen enda, og YouTube-søk ga bare versjoner av sangen som var helt annerledes enn den lærer Luo lærte oss i dag. Men bare vent. Til jeg kommer hjem, sitter den. Gru dere.

Mari og grufulle søndager

For en god uke siden sa jeg ja til å være med på HSK (汉字水平考试, kinesernes svar på ToEFL). Det jeg ikke visste var at det skulle være søndag den 14. desember klokken 09:00, med oppmøte 08:30. Ikke akkurat det en ønsker seg dagen etter julefeiring med venner. Men dette var ikke nok til å få meg til å backe ut. Skulle ønske det hadde gjort det.

Jeg gikk iallefall tidlig å la meg lørdag kveld (ja, alle gjestene hadde gått hjem), og hadde klokka på 07:00, slik jeg alltid har når skolen begynner 08:30. Det hadde seg bare slik at når klokka ble 07:00 og mobilen begynte å pipe, var jeg ikke klar for å stå opp. Ikke litt engang. Jeg snooset et par ganger, før jeg stilte klokka til 07:30.

Mobilen pep når den skulle, og jeg klarte mirkuløst å dra meg selv utav senga. Stekt brød til frokost som vanlig, og egentlig ikke spesielt dårlig tid.

Fikk meg til å lure på hvorfor i all verden jeg står opp 07:00, når jeg i virkeligheten klarer meg med en halvtimes kortere frokost.

Uansett, jeg ankom skolen i god tid (trafikken var noe lettere siden det var søndag), møtte mine venner i sykkelparkeringen, og sammen gikk vi opp i klasserommet, klare for å sette våre kinesiskkunnskaper til livs.

3 timer senere forlot vi klasserommet, helt i svime over testen. At den skulle være vanskelig hadde vi forutsett. Hallo, vi har jo bare lært kinesisk i tre og en halv måned. Men at vi skulle måtte lese nitten tekster med masse tegn vi aldri hadde sett før, for så å svare på spørsmål om disse, var litt mer enn vi hadde forventet. Derfor ble det logisk tenkning isteden.

"OK, den forrige var B, så da er denne.. A! Og den neste D! Og så kommer det nok en D til, for de er litt uberegnelige, disse kineserne. Og så en C. Ja, det ser bra ut."

Som du kanskje allerede har gjettet, så var det ikke det jeg selv ville kalt en velbrukt søndags formiddag. Etter å ha bitchet litt om hvor grusom testen hadde vært til Skogsjenta og det Vakre Skjellet, gikk jeg rett bort i piratDVD-sjappa og kjøpte meg noen feel-good filmer. Så satte jeg kursen hjemover, og opp i sofaen. Med bena stappet inni min nye, digre, herlige, myke Hello Kitty tofots-tøffel,

som forøvrig var en julegave fra det Vakre Skjellet og hennes kjæreste, dataen på fanget, og sjokolade og mandariner så det holdt ved siden av meg, har jeg nå prøvd å nyte resten av helgen, slik den burde nytes.

Søndagen er ikke helt ødelagt selv om HSK prøvde å korrumpere den så godt den kunne.

Mari og overraskelser

Ser man det. Der ble det bilde av kjøkkenet i dag også. Utrolig hva en finner på når er syk. Skal forresten sies at jeg brukte en hel time på oppvasken. Så tenk på hvor mye smerte det ligger bak dette bildet.

Kjøkkenet

Mari og 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3

Det har ikke gått en dag etter at jeg flyttet uten spørsmål om hvordan det ser ut, og om jeg ikke kan legge ut bilder? Ingen problem!, svarer jeg. Hittil har det bare litt for kaotisk og rotete til å presentere det til omverden. Litt selvrespekt må jo en leilighet ha.

I dag har jeg igjen vært syk, borte fra skolen, til og med, og har faktisk klart å rydde litt. Det kommer dog ingen bilder fra kjøkkenet denne gang, for der orket jeg ikke å begynne engang.

Stua sett fra terrassedøra

Stua sett fra inngangsdøra

Soverommet

Badet

Har også et rom til (foruten om kjøkkenet), men der står det bare en pult, et tørkestativ og et bokskap, så der er jeg aldri. Derfor kommer det ikke bilde der fra. Og som sagt, bilde av kjøkkenet kommer når det er ryddig nok.

Mari og sykdomsferdigheter

I helga har jeg vært syk. Etter innflyttingsfesten har jeg hatt vondt i halsen og nyst som besatt. Siden jeg har vært totalt ute av stand til å gjøre noe fornuftig, gikk jeg innom hobbybutikken nede i gata og kjøpte jeg strikketøy. Er klar over harryfaktoren, men tenkte jeg måtte ha noe å gjøre, så hvorfor ikke lage julegaven jeg for lenge siden lovte bort?

Det tok meg 4 filmer (The Golden Compass, The Family Stone, You've Got M@il og Braveheart) for å fullføre lua. Resultatet ble derfor deretter. 

Den er rett og slett heslig. Den er rød med svarte bokstaver, og ser ut som et mislykket forsøk på Jul i Blåfjell lue. Den er altfor kort, så jeg kan ikke sy opp brettekanten jeg lagde, og bokstavene ser litt dratt ut, da jeg ikke lagde dem løse nok. 

Likevel kjenner jeg jeg er litt stolt over meg selv. Jeg har ikke rørt strikkepinner på år og dag, og hadde jeg ikke kjøpt stikketøyet, ville helgen vært enda mer hendelsesløs. Kanskje det var like greit at jeg var syk?

Mari og alkoholproblemer?

I morgen er det duket for innflyttingsfest i 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3. Med fest må det kjøpes inn øl. Og når en driver å inviterer alle sine venner, må det kjøpes masse øl.

Jeg må si jeg følte meg litt flau da jeg først tømte 超市, for så 红旗 for Tsingdao. Da satt jeg med  26 bokser, og visste altfor godt det ikke var nok. Jeg tok derfor turen rundt hjørnet for å gå på neste 红旗, men da den allerede var blitt tømt, gikk turen til wowo. Tømte den, og sitter nå med 50 bokser.

Forsto ikke hva butikkdamene sa da de pakket ølet ned i posene, men regner med det var noe som "Herlighet, nå skal utlendingen bli skikkelig full. Tipper hun blir sendt hjem med nyreproblemer innen nyttår". Så smilete de lurt til meg, mens jeg dro posene med meg ut gjennom døra. Jeg hadde så lyst å si at jeg ikke hadde tenkt å drikke alle selv, men det har jeg ikke lært å si enda.

Håper bare jeg har nok til i morgen kveld, ellers må jeg nok gå et stykke for å få tak i mer. For tilbake til stedene jeg tømte i dag, går jeg ikke. Det blir for flaut.

Mari og det å dra hjem

Hjemlengsel er ikke noe jeg har vært plaget av den tida jeg har bodd i Kina. Likevel var det noe spesielt å trykke "bestill" på TravelStart sine sider.

Jeg lander på Sola flyplass den 4. februar klokka 22:00 etter å ha vært innom i både Shanghai og Amsterdam. Jeg kommer nok til å være temmelig utslitt, men det er noe eget med å komme hjem. Selv om det er en del timer hjem fra Sola. 

For jeg skal virkelig hjem. 

Jeg skal være der i 18 dager, og på de 18 dagene har jeg planer om å feire jul minst fire ganger. Og besøke en million venner rundt om i Norges land. Og spise skikklig "norsk" mat (taco, hjemmelaget pizza, mammas spaghettisaus osv). Og puste frisk og ren luft.

Jeg gleder meg som en liten unge.

Mari og julestemning

Jul. Ordet alene smaker godt. Juletre, julegaver, julestjerne, julemat, julekaker og ikke minst julestemning. Alt sammen står på lista mi over ting som må til for en perfekt jul, samme hvor en er.

For å ta det i den rekkefølgen

Juletre

IKEA-tur planlagt 12. desember, med en times rom i planleggeren til pynting samme kveld. Grunnen til nevnte dato er julefeiring med venner

(som vender snuten til Europa før julaften) 13. desember. St. Lucia dagen. Perfekt.

Julegaver

Driver å pakker inn tilfeldige saker som har internt grunnlag nå om dagen. Vet enda ikke hvor seriøst vi tar gavegivningen her, så legger derfor opp til at vi ikke tar det spesielt seriøst.

Når det gjelder jul og Norge, blir det julefeiring diverse steder i landet i februar. Julegaver er ikke ordnet enda, men det sier seg nesten selv. Så har du noen ønsker, er det bare å komme med dem.

Julestjerne

Henger så perfekt i stuevinduet mitt som en julestjerne i Kina kan. Kjærlige tanker går til IKEA, som har gjort dette mulig.

Julemat

Julefeiringa er planlagt med grøt til alle mann. Kanskje på tide jeg slutter å invitere alt og alle som beveger seg. Er begrenset hvor mye grøt jeg har. Spesielt når jeg har intensjoner om å spare en pakke til julaften.

Julekaker

Planlegger å lage så snart jeg får ovn i hus. Så om du har oppskrift på lussekatter og/eller peppernøtter, tas det imot med stor takk.

Og mamma; kan du sende meg oppskriften på cookiesene? Tror den står i den lilla skriveboken fra 6. klasse under tittelen "Maryland Cookies".

Julestemning

Dette er det jeg sliter mest med. I går (første søndag i advent) hadde vi 17 plussgrader og strålende sol. Jeg måtte ta av meg sommerjakken min da jeg ventet på taxi utenfor IKEA, grunnet varmen. Det er ikke slik en kommer i julestemning av. Ikke jeg, iallefall.

Det hjalp derimot litt å ta på seg julekonglen min (gullsmykke formet som en kongle, tilfelle det skulle være uklart) i dag morges, og å lese første kapittel i Julemysteriet. Det å komme hjem etter å ha hentet siste lass med saker fra internatet, og se julestjernen skinne i vinduet som det første du ser når du kommer inn døra, er noe for seg selv.

Det går virkelig mot jul.

Mari og oppdagelser

Det å flytte gir deg muligheten til å lære mye nytt.

I går hadde jeg to kjøleskap. Rart, tenkte jeg.

I dag har jeg et kjøleskap, en fryser og en liter frossen melk.

Mari og flytting

Som de fleste nå muligens har fått med seg, er jeg på flyttefot om dagen. Ut fra internatet og inn i min egen leilighet på andre siden av elva. Det skal bli så herlig å komme seg ut fra bygningen hvor det ikke går en kveld uten gledeshyl, løping opp og ned gangen og min fantastiske nabos konstante oppkastlyd. Jeg er rimelig sikker på at jeg må ha hatt verdens sykeste nabo.

 

Mine nye naboer er så vidt jeg har forstått et gammelt ektepar som bor sammen med en dame jeg antar må være søster av enten mannen eller konen. Den lille konen var ganske opptatt av å få snakket med meg første gang hun så meg, muligens for å ha noe spennende å fortelle sin mann. Det som gjorde det hele litt vanskelig var at hun snakket rasende fort på kinesisk, så jeg forsto ikke så mye. Jeg tror hun sa at før meg var det to personer som hadde bodd i leiligheten jeg nå bodde i, men på den annen side kan det ha vært noe helt annet som ikke har noen relasjon til det jeg forsto. Hun hadde mange spørsmål, og jeg tror jeg svarte sånn rimelig greit på dem, men det er ikke så lett å si.

Flytting innebærer mer arbeid enn jeg hadde forventet. Det at jeg har ting gjemt i hver krinkelkrok i internatrommet mitt, gjør at jeg ikke helt har hatt oversikt over alt jeg har kjøpt og dratt med meg fra Norge. Nå som alt skal flyttes, forstår jeg ikke helt hvor alt kommer fra, og jeg har følelsen av at jeg hadde hatt et like fint liv om jeg bare hadde hatt halvparten av sakene. 

Flytting innebærer også ting jeg absolutt setter pris på: handleturer på IKEA. 

Var en snartur innom i går for å kjøpe dyne og puter, men kom hjem med litt kjøkkenutstyr og julepynt i tillegg. I dag var jeg og Skogsjenta der i to timer, og jeg kom hjem 15 puter, seks tallerkner, bestikk for åtte (det var enten det eller for fire; blir for dumt å ha seks tallerkner men bare fire kniver), seks skåler, fire skarpe matlagingskniver, diverse annet kjøkkenutstyr, en stekepanne, en gryte, tre gryteunderlag, en julestjerne, en rull gavepapir, 17 poser Bilar, og ti ruller sjokolade rikere. Lommeboken var desto fattigere, men dette er ting en ikke kan leve uten. 

Må "dessverre" tilbake i morgen, for når ting begynte å falle utav handlekorgen som var fullt til randen, fant jeg ut jeg burde stoppe. Jeg skulle jo faktisk klare å dra alt med meg ut av butikken, inn i en taxi, og opp til leiligheten. 

Da vi kom ut, var det dog ikke en eneste taxi i nærheten. Pirattaxisjåførene kastet seg over oss, men vi var noe skeptiske. Det at de pratet Sichuanhua gjorde ikke saken lettere. Etter lengre diskusjoner med heftig tegnspråk og enkel kinesisk, kom vi fram til at siden Skogsjentas leilighet var på andre siden av byen i forhold til min, skulle vi ta hver vår pirattaxi for å så ringe hverandre med en gang vi kom hjem hvis vi overlevde. 

Fordømmende? Meget mulig. Men man vil jo helst være på den sikre siden.

Min pirattaxisjåfør var av den pratende typen, så jeg fikk vite at siden jeg valgte å kjøre med ham i dag, hadde han nok penger til å spise kvelds. At prisen vi var blitt enige om var 25 yuan (25 kroner), gjorde at jeg fikk litt dårlig samvittighet. Man får ikke en 12" Honey Oat med kalkunbryst på Subway for det engang. Men karen smilte blidt, og holdt samtalen gående.

Han fortalte at når han begynte som pirattaxisjåfør i 1985 var bygningene mye mindre enn det de var i dag, og at han hadde ikke gått mer skole enn ferdig med det som tilsvarer ungdomsskole, så derfor kunne han ikke bli ordentlig taxisjåfør. En riktig trivelig kar, men en elendig sjåfør. Ikke akkurat noe nytt her i byen.

Vel tilbake i leiligheten tar jeg meg stadig i å smile bredt hver gang jeg ser meg om. Jeg er virkelig fornøyd med mitt nye hjem.

Mari og blogging

Vel, hva kan jeg si?