Mari og ny hårklipp

I dag har jeg vært hos frisøren. Det første Godgutten sa da vi var ferdige var "Å! Nå ser du akkurat ut som på det bilde som henger i Vikedal, hvor du sitter og spiser pølse på pinne!"

For de utenom familiekretsen: på bildet er jeg 5 år gammel. Ikke helt fornøyd med klippen, med andre ord.

Mari og reisefeber

I går bestillte jeg endelig flybilletten min til Kuala Lumpur. Om 118 dager reiser jeg, og er i Sørøst-Asia rundt 40 dager. For en gangs skyld skal jeg bli brun. Å, som jeg gleder meg!

Mari og kinakonserter

Å gå på konsert i Chengdu er bare ikke det samme det som i gode gamle Norge.

Kom akkurat hjem fra konsert med finske Knucklebone Oscar på New Little Bar. Musikken var bra, men det var ikke alt jeg klarte å følge med på. Jeg var nemlig for opptatt med selvforsvar.

Det var ingen som angrep meg direkte, men kinesere (mulig det bare er her i byen) har en litt spesiell måte å vise at de liker musikken på. Helt greit, de hopper rundt på gulvet. Men så tar de fart, hopper opp, og legger all sin tyngde mot hvem enn som står i nærheten, noe som skaper en kjedereaksjon av hardcore skubbing.

Eneste måte å unngå å gå i bakken av all tyngden som kommer mot deg, er de få tingene du kan forsvare deg meg: finn deg et skjold (en chubby kineser), og stikke albuene hardt i alt og alle som kommer for nært.

Jeg vil derfor takke mine forfedre som mine spisse albuer, som jeg nå forstår er en genetisk gave.

Mari og helligdagsoppsett

Og så er det på 'an igjen. Takket være kinesiske myndigheters motvilje for at vi skal gå glipp av lærdom, blir det skole på meg på søndag. Og neste lørdag og søndag. Og lørdag om tre uker.

Dette fordi vi får fri ved Midthøstfestivalen (tre dager) og nasjonaldagsferien (en uke).

Om Mari er fornøyd? Ikke sånn videre.

Mari og proxymangel

Der røyk proxyen, gitt. Sees til jul, Facebook!

Mari og slitsomme drømmer

Jeg er så sliten. Jeg var nemlig i Russland i natt.

For å ta det fra begynnelsen:
Jeg drømte at Godgutten skulle gjøre ny militærtjeneste på en militærbase i Russland (selvfølgelig). Jeg ville jo ikke være alene igjen i Kina, så jeg søkte om å få skrive min bacheloravhandlig om hvor utbredt forkjølelse var blandt soldater. Søknaden ble så klart innvilget.
Vel fremme på militærbasen, gir Favorittnaboen meg en telefon og spør hvordan det går. Vel vitende om hennes sterke følelser mot Russland, unnlater jeg å fortelle at det er der jeg nå er. I bakgrunnen hører jeg Favorittnaboens mor komme hjem, og da vet jeg at alt hemmelighetskrammeriet er over, for det var nemlig hun som innvilget søknaden min. Jeg sier kjapt farvel med skikkelig dårlig samvittighet, og akkurat da ringer vekkerklokka.

Er det rart jeg er trøtt?

Mari og (u)sportsligheter

I dag spilte vi innebandy. Det tok tre minutter før jeg hadde krampe i to fingre. Jeg må si jeg har følt meg mer sportslig før.

Mari og nedtelling

I dag er det akkurat 100 dager til min neste reise til Norge begynner. Guri malla, som jeg gleder meg.

Grunnen til at går rundt og vet at det er akkurat 100 dager til, har ingenting med mine mattekunskaper og gjøre, men heller Days Until applikasjonen, som kan sies å være min favoritt.

Derfor kan jeg også fortelle at det i dag er
21 dager til Soffepoff kommer på besøk
53 dager til Halloween
107 dager til jul
115 dager til 2011
251 dager til neste 17. mai
361 dager til min neste bursdag
10588 dager til jeg er 50

Unyttig fakta er digg.

Mari og gresshoppeangrep

Herregud, så vondt jeg har i halsen. Vi har nemlig hatt to gresshopper i stuen iløpet av den siste timen. Og du kan tro jeg skrek.

Jeg tror aldri jeg klarer å se Timmy Gresshoppe fremføre "When You Wish Upon a Star" med samme øyne igjen.

Mari og nye smaksopplevelser

Jeg vet ikke helt hvor nødvendig det er å si det, men chips med sitrontesmak er ikke det beste jeg smakt.

Mari og egenhåndsforsøk

Etter vi kom tilbake til Kina, har det blitt over gjennomsnittlig mye sofasitting kombinert med toast med norsk ost og tv-titting. Siden Godgutten skulle til Store Mamma å spise middag i dag, tenkte jeg jeg skulle gjør noe helt på egenhånd: kjøpe inn alkohol til festen vi skal ha lørdag kveld.

For første gang etter vi kom tilbake, skulle jeg bruke sykkelen, og det var mye vanskligere enn det høres ut. Det var folk over alt. Det var biler over alt. Det var veiarbeid over alt.

Da jeg endelig kom frem til sykkelparkeringen, var den en kvinne som satt og solgte verdens søteste valper, og det tok all min viljestyrke å fortsette mot butikkingangen, og bort fra valpene. Nå forstår jeg hvor greit det egentlig er når Godgutten setter stopper for noen av mine geniale idéer. Å skaffe en valp nå, hadde muligens ikke vært en genistrek sånn i lengden.

Jeg fungerte muligens bra på egenhånd for et år siden, men etter det, spesielt de siste åtte månedene, har det bare gått i nedoverbakke på den fronten. Jeg setter nok ikke ut på eventyr alene med det første, nei.