Mari og Mari

Ikke for å være fullstendig selvdigger, men denne er bare for digg til at jeg kan holde den for meg selv lengre.

Siden jeg ikke kan se videoen på YouTube selv, kan jeg bare håpe kvaliteten er god. Hvis ikke, er det definitivt verdt å lete den opp på Spotify. Bergen Mandolinband ftw!

Mari og timeplan

Dette semesteret har jeg bare skole mandag til onsdag. Men når jeg først er på skolen, er det ganske slitsomt. Her er timeplanen min:
Den er kanskje litt utydelig, men det er det beste jeg får til. Skole er det iallefall til halv seks både tirsdag og onsdag. Da er det liksom litt mer tillat med fire dagers helg.

Mari og værforandringer

Da jeg kom tilbake til Kina i august lå det på rundt 35 grader på dagstid. Nordmann som jeg er, holdt jeg følgelig på å smelte, men det ble liksom en vane. Så begynte skolen, og etter to dager kom lyn- og tordensesongen. Jippi, tenkte jeg, og så på lynet i en time før jeg la meg. Men det jeg ikke hadde tenkt helt over, var at med regn, faller også temperaturene. Da jeg dro til Korea var det derfor 15 grader, og jeg holdt unorsk nok på å dø av kulde.

Da jeg kom tilbake var det like kaldt. Siden jeg bare har skole mandag til onsdag, blir det litt lite farting rundtom de andre dagene. Da jeg skulle på trening i går tenkte jeg ikke videre på det, men tok for sikkerhetsskyld på meg to t-skjorter, en genser, ytterjakke og sjerf. Jeg hater nemlig å fryse.

Hadde jeg dog vært litt likere min mor, hadde jeg nok sjekket værmeldingen før jeg dro. Det gjorde jeg ikke. Etter ti minutter på sykkel, begynte det å bli temmelig varmt, og innen jeg var fremme på treningssenteret, holdt jeg på å kovne.

Du ser det, temperaturene hadde visst økt til noen og tjue grader, og da ser selv jeg at ytterjakke og skjerf ikke er nødvendig. På veien hjem stappet jeg jakken og skjerfet i bagen, og hadde en rimelig fin tur hjem. Neste gang er det mulig jeg sjekker værmeldingen først.

Mari og sjokoladesjokk

Før avhandlingstimen i går var jeg på desperat jakt etter sukker og/eller koffein. Jeg ende opp med en iskaffe og en Snickers, og så frem til sukkerrushet som skulle komme. Iskaffen forsvant på et øyeblikk, men sjokoladen ble det værre med. Etter å ha spist ca. halve, måtte jeg gi opp.

Jeg har nemlig ikke spist sjokolade siden jeg kom tilbake fra Norge (Chocoheim teller ikke, for det er mer kjeks enn sjokolade). Nå lurer jeg på om det er fullstendig streik, eller bare snakk om at det har blitt en uvant smak. Er det fullstendig streik, aner jeg ikke hvordan fremtiden min ser ut.

Mari og Never Ending Story

I går satt vi i ekstrem rush trafikk på vei til Ansan. Vi skrudde på radioen i håp om noe brukbar musikk. Det fant vi så absolutt.

For deg som er i Kina.

Me loves.

Mari og koreansk uttale

Det å være å sitte hjemme på dagstid å se koreanske reklamer og å være omringet av koreansk har sine fordeler. Og, selvfølgelig, ulemper.

Når jeg prater med Godgutten, og skal si et ord jeg ikke kan på kinesisk, sier jeg nå det engelske med koreansk uttale. Jeg sier billage istedenfor village, phlost istedenfor frost, inbitation istedenfor invitation og Lunning Man istedenfor Running Man.

Nå står bare å lære seg faktisk koreansk på planen. Veien fremfor meg er nok lengre enn jeg skulle ønske.

Mari og Midthøsts Festival

Det fine med å ikke være i Kina ved Midthøsts Festivalen, er at jeg slipper å bli tvunget til å spise månekaker. Istedenfor har jeg startet min egne nye tradisjon: Kitty Doughnut.

Nomnomnom.

Mari og Finding Mr. Destiny

Siden Godgutten har hatt fri i dag (takk Mr. Midthøsts Festival!), så stakk vi på DVD-sjappa og lånte film. Jeg har hatt lyst til å se Finding Mr. Destiny helt siden jeg så traileren da den kom ut i fjor, men det tok helt til nå å finne den. Korea har nemlig dessverre ikke noe tilsvarende Platekompaniet, og det å finne utleiesjapper er heller ikke bare lett.

Endelig!

Mari og koreansk mygg

Jeg har lenge ideallisert Korea som verdens beste sted. Maten, folkene, renheten, den blå himmelen; bare fryd og gammen. Helt til i natt.

Det viser seg nemlig at koreansk mygg finnes, og ikke nok med det -akkurat som den kinesiske, digger den mitt O-type blod. Jeg sitter nå med stikk på legg, lår, albue og skulder. At Godgutten er type B (den myggen liker minst) gjør meg ikke glad på hans vegne, bare enda mer trist på mine. Staaaaakkars Mari.

Mari og Koreatur

Korea, her kjem eg!

Mari og bursdagsfeiring

Siden det passer bedre med en fest på en fredagskveld enn en søndagskveld, var det i går kveld duket for min 22. bursdagsfeiring. Det ble selvfølgelig ekstra bra at det var min kinesiske kalender-bursdag, 八月初五, akkurat i går i tillegg (neste år er den 20. september, så det var litt perfekt).

Lenge før festen begynte styrte jeg rundtom i byen for å få tak i alt jeg trengte, skrudde som en gal for å få Ikea-møblene på plass i tide, og ryddet det som etterhvert har blitt en ganske rotete leilighet. Da de første gjestene kom, var jeg helt utslitt. Da Sør Carolina kom med krone, kom derimot energien tilbake.

Som på bursdagen min for to år siden, røk det også i år en stol (en av de som var her da jeg flyttet inn) -noe som egentlig var litt perfekt, siden jeg samme ettermiddag hadde stresset livet av meg med å skrue sammen de nye stolene fra Ikea.