Mari og ny Koreatur

Korea er det fineste landet jeg vet om. Eller kanskje det ligger på delt førsteplass med Norge. Alt kjennes rent, det er muig å få tak i normal mat, internett funker som bare det og folk er bare så mye søtere enn i Chengdu.

Hadde det bare ikke vært for at jeg aldri husker hvordan man skruer på TVen her, hadde alt vært perfekt. Seriøst, hvorfor trenger man to kontrollere med til sammens 97 knapper? Jeg bare nevner det liksom.

Mari og Spisepinnebrødrene

Selv om det er lenge siden første gangen jeg hørte 筷子兄弟s (Spisepinnebrødrene) 老男孩 (Gamle Gutter), tenkte likevel at den var så fin at jeg skulle dele den med deg.

Som vanlig vet jeg ikke hvordan filmen er på YouTube, men hvis den ikke fungerer, kan du se den på Tudou her.

Oppdatering: Nå som jeg har fått sett YouTubefilmen selv, innser jeg at det ikke er en film, bare et bilde. Om du vil se filmen, som også har engelsk tekst, trykk deg inn på liken ovenfor.

Mari og midtsommersplaner

På vei hjem fra skolen i dag syklet jeg forbi en av britene jeg satt fast i Tyskland med rett før jul. Jeg vinket, og han vinket så voldsomt tilbake at jeg stoppet for å prate med ham.

Mr. K: Du! Jeg har prøvd å få tak i deg!
Mari: Jaha?
Mr. K: Ja, siden det er en sånn svensk festsak nå på fredag!
Mari: Er det? *tenker så det knaker* Å, mener du midtsommer?
Mr. K: Ja! For jeg har en svensk kompis på besøk, så jeg lurte på om du hadde noen planer?
Mari: Nei?
Mr. K: Ingenting? Seriøst?
Mari: Nei, ikke så vidt jeg vet. Men så er jeg jo ikke svensk heller..
Mr. K: Åja, det stemmer! Du er dansk! Nå føler jeg meg skikkelig dum!
Mari: Nja, er norsk, men det er ikke så stor forskjell når en tenker på det.
Mr. K: Å.. Vel, jeg må i grunnen løpe. Vi sees!

Jeg ristet på hodet og fortsatte hjem, glad for at jeg ikke var svensk. Helgen skal (forhåpentligvis) kun brukes til soving, jobb og trening.

Mari og hint

Da jeg sjekket postkassen etter skolen i dag, møtte dette meg:

Seks leveringsmenyer fra McDonalds. Jeg velger selvfølgelig å se på dette som et hint fra høyere makter (les: postmannen). McDonalds hver dag til jeg drar til Korea!

Mari og skolepenger

Noe av det som er mest slitsomt ved å bo i Kina, er visumet. Har hørt rykter om at man i større byer kan få noen til å fikse visumet for en for et lite mellomlegg, men i den lille 11 millionersbyen Chengdu, må man få ut fingeren selv.

De siste dagene har jeg derfor tatt ut penger for harde livet (grense på 5 000 hver dag her), for å få de 16 500 galningene jeg trengte. At den høyeste seddelen er 100, har gjort dette til en plasstrengende aktivitet. 165 hundrelapper i Kina ser slik ut:


Det var en fin følelse å gi dem fra seg, og vite at dette var (etter all håp og sannsynlighet) aller siste gangen jeg skulle innom skolekontoret på Sichuan University for å få en papirmølle i byttet mot skolepenger.

Mari og The Ketchup Song

For et par dager siden ble jeg spurt om jeg husket The Ketchup Song. Jeg svarte at jeg gjorde det, men at jeg (heldigvis) ikke kunne huske hvordan den gikk.

I gårkveld mens jeg drev å hang opp nyvaskede klær, kom plutelig en melodi inn i hodet på meg. Jeg kunne ikke helt ta igjen hva det var, og heller ikke hva som kom etter den første melodien. Etter noen minutter gikk det noen mentale eder opp mot Nord-Norge.



Takk skal du faen meg ha, Narvik.

Mari og nordkoreanske drømmer

I dagmorges sto alarmen på 6, men likevel ble det tid for drømmer før jeg våknet.

Jeg var her i Chengdu med Godgutten, da vi bestemte oss for å dra til Myeong Dong (shoppingstrøk i Seoul). Siden det tar 4 timer å fly, bestemte vi oss for å teleportere via internett. Null stress, selvfølgelig. Problemet var bare at vi endte opp i et hotellrom i det sentrale Nord-Korea.
Det var selvsagt ikke internett der, så vi kunne ikke teleportere tilbake (så hvordan vi endte opp der er litt fussy). Det løste vi ved å gå på North Korea sings America-karaoke. Eieren var en sur middelaldrende dame, som spurte Godgutten om han var en god kommunist. Han svarte ja med nordkoreansk dialekt, men den var tydligvis ikke så god, for eieren begynte å kjefte og smelle. Jeg sa Godgutten måtte passe seg, for Nord Korea var farlig for ham.

Og så våknet jeg bekymret. En halvtime senere mente Godgutten (over telefon) at drømmen var et tegn på at jeg ville dra på shopping og til Nord Korea, men var bekymret for sikkerheten. For en gangs skyld virket ikke drømmetydning helt på jordet.

Mari og Dragon Boat Festival

Siden det er ferie og fint vær i dag, fant Frøken Lilje og jeg ut at det var på tide med en runde shopping. Selv om det viste seg at Frøken Lilje bare ville ha et par røde sandaler (som vi ikke fant), var jeg mye åpnere for hva som kunne dras hjem. Selv om det hele var raskt unnagjort, er jeg storfornøyd: tre t-skjorter, to kjoler, to neglelakker og et smykke. Siden jeg ikke gidder å ta bilder av klærne, komme det bilde av smykket og neglelakkene.


Smykket er verdens fineste klokke, som til og med fungerer. Det er ikke alltid noe en kan ta for gitt her. Hvorfor bildet er opp-ned aner jeg dog ikke.


Neglelakkene i søte lyse farger, siden det er sommer (har allerede rød, grønn, lyseblå og rosa i samme serie).

Å gå på shopping i Kina kan være noe deprimerede om man ikke veier 45 kilo og er fullstendig flatbrystet, men for en gangs skyld skal jeg ikke klage.

Mari og QQ

Kineserne er så kule at de ikke bruker verken Skype eller MSN. De har nemlig sin overlegne QQ. På QQ bruker en ikke sitt ekte navn, så jeg har egentlig ikke anelse på hvem som ligger i kontaktlisten min, foruten om to personer, spesielt siden random personer legger meg til hver gang jeg er pålogget.

I dag logget jeg på for prate med en kompis, da en annen person pratet til meg:
Månemannen: Hei! Kan jeg spør deg om noe?
Mari: Jada, kjør på.
Månemannen: Hvilke sokker har du på deg?
Mari: Eee, svarte?
Månemannen: Ok, takk!

Det er en grunn til at jeg ikke logger på med mindre det er noe spesielt.

Mari og 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3 II

Nå er det ca. to og helt halvt år siden jeg flyttet inn i leiligheten med adressen 九眼桥世纪朝阳 5-2-10-3. Den gang da la jeg ut bilder av de fleste rommene, og senere også kjøkkenet og gjesterommet. Siden det skjer så gruelig lite her om dagen, tenkte jeg det var på tide med oppdatering av bildene.


Rommet som har forandret seg mest er selvsagt stuen. Jeg orket forresten ikke å ta en seanse ekstremrydding, så det får være som det er.


Stuen sett fra utgangsdøren, tatt i mot"sol".


Soverommet med ny seng og mitt favorittsengetøy.


Kjøkken


Gjesterommet, som for tiden ikke er bebodd, fungerer mest til oppbevaring og tørkerom.

Badet klarer jeg ikke å laste opp bilde av, da det for en eller annen grunn er for stort. Mari = teknisk geni.