Mari og slit

Ok, jeg trekker noe av det tilbake. Etter fem timer i andre klasse i dag, er jeg fullstendig utslittt, og har aldri lyst til å dra tilbake. Noen sjuåringer vet nøyaktig hva de unna med, og gjør dette til allmen kunnskap bland elevene. Så sitter jeg der.

Det hjalp iallefall ikke på at da musikklæreren kom inn var elevene så stille at en knappenål ville vært som en eksplosjon av lyd om den hadde falt i bakken.

Mari og luksusproblemer

Da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde min mamma klart å låse meg ute. I minusgrader. Og som om ikke det var nok: Da jeg endelig kom meg inn to timer senere fungerte ikke internetten. Gosh, for en hard dag.

Mari og selvtillitsboost

Om du er på jakt etter en selvtillitsboost trenger du nå ikke lete lengre. Å jobbe på de laveste trinnene på en barneskole er nemlig så selvtillitsgivende at det muligens blir i det meste laget.

I ettermiddag satt jeg igjen med fem klemmer fra unger som sa de kom til å savne meg og et kort med fargede blomster og teksten "Du er fin, du er pen og fin med briler" skrevet med barnslig skrift. Dette etter kun én dag.

Mari og teknisk idioti

Det er ingen hemmelighet at jeg har null peiling på teknologi. Spesielt om det ikke et en eple-logo på baksiden av hva-en-det-nå-skal-være.

Siden jeg reiser en del frem og tilbake til Korea, har jeg funnet ut at det er litt mye å kreve at Godgutten skal ta seg fri fra jobb og komme å hente meg på flyplassen hver bidige gang. Derfor har jeg nå fått meg en koreansk mobil, slik at jeg kan ringe ham når jeg lander, når jeg har kommet meg på rett buss, og når jeg er trygt fremme i Ansan.

Problemet er bare at jeg ikke aner hvordan denne mobilen fungerer. Den er seriøst skremmende.

Den er hvit og fin, og bakgrunnen endrer seg etter når på døgnet det er, med solnedganger, stjerneskudd og en strålende sol. Foruten om dette er den fullstendig retadert.

(Er klar over lav bildekvalitet, men med PhotoBooth er det nesten ikke annet å forvente)

Problem nummer 1: For dere med gode øyne klarer muligens å se at Q og Z er flyttet fra sine vanlige plasser, respektive 7 og 9, til 1. Dette er enormt frustrerende da jeg snakker kinesiske med alle mine venner i Korea, og Q og Z er veldig vanlige bokstaver når en skriver kinesisk, for dum som jeg er, leter jeg etter dem der de burde være.

Problem nummer 2: Jeg forstår ikke hva noen av knappene over telefonrørene gjør, og ingen av knappene i hjulet eller knappen i midten.

Når en meldig kommer tikkende inne står det "Message recieved, open text? Yes - No". Men uansett hva jeg trykker på, åpner ikke meldigen seg. Istedet må jeg vente til det forsvinner, og for så å trykke meg innpå.

Problem nummer 3: Å skrive meldinger tar evigheter, for selv om jeg forstår hvordan, er det bare fullstendig retadert.

Gleden i all denne frustrasjonen er at Godgutten har lovet meg sin iPhone når jeg flytter her i juli. Takk og lov.

Mari og kulde

Livet i Korea er som vanlig rolig og avslappende. Vi hadde planer om å dra til Seoul og Lotteworld (verdens største innendørs fornøyelsespark), men sov isteden til 12, bestilte mat inn og så mange episoder av CSI.

Når Godgutten er på jobb, er det mer CSI og nok Facebook for å dekke de siste to månedene uten. Et par ganger har jeg også dratt meg ned på den lokale butikken i pysjamasen, diger vinterjakke og -sko, for selv om jeg hater kulde, virker ikke minusgrader like kalde her i Korea. Hadde jeg ikke visst at Ansan er en kystby, hadde jeg tippet på innlandsklima.

På søndag setter jeg kursen for Haugesund, og jeg gruer meg allerede vinden og kulden, selv om det er flere grader varmere der enn her i Ansan.

Mari og ferie

Endelig ferie, og endelig tilbake i Korea. Sykt herlig å slippe leiligheten min hvor det aldri blir mer en 16 grader, selv om air conditionen konstant står på 33.

Da vi landet i Seoul i ettermiddag sa de at det var minus 10 grader ute, noe som nesten fikk meg til å snu. Men så kom jeg ut, og det var nesten som pluss 5 i Chengdu. Tørr kulde, i en vakker verden kunne vi nok vært venner.

Nå har jeg 9 dager her i Korea, og så drar jeg hjem til Norge. Gleder meg!