Mari og promoteringer

I går kom jeg hjem fra Xi'an. Der så jeg blandt annet tidenes beste promotering:

DJ Hvaennhannåhet
He's from Germany. He plays music.

Mari og kinesisk iste

Noen ganger merkes det bedre enn andre at man er i Kina. I dag kjøpte jeg en flaske iste i håp om at den skulle være god. Den funker sikkert bra for enkelte, men personlig er jeg lite glad i iste med bbq-smak.

Mari og valgfag

Noen ganger tar jeg meg kanskje vann over hodet. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Dette semesteret har jeg ettermiddagstimer hver eneste hverdag.

Mandag: HSK (kinesernes Toefl)
Tirsdag: Kina nå 2
Onsdag: Kultur
Torsdag: Kalligrafi
Fredag: Badminton

Og i tillegg kommer formiddagstimene mine som går fra halv ni til tolv hver dag.

Farvel sosialliv. Dustestudiepoeng.

Mari og vaskstress

For en tid tilbake begynte vasken på badet å tulle. Det dryppte fra ledninger, og kranen hadde plutselig mer enn et sted hvor det kom vann ifra. Sist torsdag kveld, da husverten var innom med gassregningene, fortalte jeg henne derfor hva som sto til på badet. Hun gikk ned i servicedisken da hun er kineser er det lettere for henne å si til dem som bare snakker sterk dialekt hva som er galt.

Etter en liten stund kom en nokså gammel kar traskende opp. Han dro vaskdelene fra hverandre og pekte på hvor problemet lå, men siden han verken hadde verktøy eller nye deler, måtte dette fikses ferdig neste dag. Så gikk han, uten å montere vasken tilbake igjen.

Fredag ettermiddag kom. Husverten hadde vært å kjøpt de rette vaskdelene og sagt fra nede i resepsjonen at rørleggeren nå kunne komme. Vi satt oss fint ned for å prate med et halvt øye på klokka. Det gikk et kvarter. Og enda et. Husverten gikk ned i resepsjonen igjen, og fikk vite at det bare var en mann på jobb (og om mine beregninger stemmer er det i overkant av 2 000 leiligheter i koplekset her). Han var egentlig ikke rørlegger heller, mer en altmuligmann. Greit nok.

En halvtime og mange telefonener ned til resepsjonen kom det endelig en puslete kar. Han gikk raskt til verk, men da jeg så ham finne fram teippakken, ga jeg opp, og gjorde lekser isteden. Og jeg fikk rett. Han klarte ikke å fikse vasken med teip. Han sa han kunne komme tilbake mandag, og forsvant raskt ut døra. Selvfølgelig uten å sette sammen vasken igjen, og med delene slengende rundtom på badet. Herlig.

Med andre ord har denne helgen vært noe stressende. Det er utrolig hvor lite jeg har satt pris på å ha vask på badet før, men om den noen gang blir fikset, skal jeg være mer takknemlig hver gang den fungerer. Det er ikke alltid bare gode ting med å bo i et utviklingsland.

Mari og klokkeproblemer

I går kveld stilte jeg inn to alarmer for å klare å dra meg ut av senga i dag. Først var planen å stå opp klokka sju for å få tid til skikkelig frokost og ikke ha det så ekstremt travelt. Derfor stillte jeg den første alarmen (iPoden) på fem på sju og den andre (mobilen) til fem over.

Etter litt ettertanke fant jeg ut at sju ble litt vel tidlig. Halv åtte måtte jo holde plenty. Jeg forandret den første alarmen til kvart over og den andre til halv åtte.

Problemet var dog bare at da jeg forandret klokka på iPoden stilte jeg kun minuttviseren da jeg tenkte den fungerte som min forrige iPod, slik at timeviseren ville følge med når jeg flyttet minuttviseren forbi null. Det gjorde den selvfølgelig ikke.

Da iPoden begynte å lage lyd i dagmorres var jeg selvsagt altfor trøtt til å stå opp. "Fem minutter til", tenkte jeg og snudde hodet. Mobilen ringte aldri, men den er kjøpt her i Kina, så jeg har ikke altfor høye krav til den. Ti minutter senere klarte jeg å dra meg opp av sengen. Fant klærne jeg la fram i går kveld, og kræsjet i alt som kunne kræsjes i (dører og skittentøyskurven) på veien til badet. Etter å ha kledd meg i en fei stavret jeg ut på kjøkken hvor jeg fant fram frokost og en kopp varmt vann, før jeg satt med ned forran dataen.

Da jeg ikke så poenget ved å se på timeviseren på dataen, reiste jeg meg da minuttviseren sto på 59. Men så oppdaget jeg noe. Klokka var ikke 7:59. Den var 6.59.

Plutselig forsto jeg hvorfor mobilen ikke hadde ringt. Onde blikk ble sendt til iPoden før jeg fant meg en ny kopp varmt vann. Slev om jeg var litt sur på meg selv i et par minutt var det i grunnen ikke så ille likevel.

Mari og første skoledag

Da var jaggu første skoledag overstått. Likevel kan jeg ikke for å være litt skuffet. Vi har ikke fått en eneste ny klassekamerat, og bare en ny lærer.

Takk og lov for valgfag.

Mari og flyplassfrustrasjoner

Faen. Det er ikke ofte jeg banner, men nå passer det. I dag var dagen jeg skulle hjem, hjem til hverdagen, hjem til kjæresten, hjem til livet. Men neida.

På skjermen ved gaten står det nemlig "Uusi tieto klo 19.00" (ny info klokka 19.00). Flyet mitt skulle tatt av klokka 18.00.

Dette betyr videre at jeg ikke kommer til å nå flyet mitt fra Beijing til Chengdu.

Noen ganger er det lov til å være sint. Faen, altså.

Mari og hjemreiser

Jeg sitter på flyplassen Helsinki-Vantaa og venter på at tiden skal gå. Etter tre uker i Norge, en i Spania og en i Finland er jeg endelig på vei hjem. Ikke for det, jeg har hatt en helt fantastisk ferie. Det skal bare bli så herlig å komme hjem, komme tilbake til hverdagen.

Bare sju kvarter igjen til check-in -jeg teller sekundene.

Mari og overraskelsesbesøk

Å overraskelsesbesøke (er det et ord?) er akkurat like gøy som det høres ut. Å overraskelsesbesøke din bestevenninne i Finland er om mulig enda mer gøy. På mandag ringte jeg på dørklokka til Skogsjenta, som trodde jeg var i Spania.

Mari (på finsk): Hei og hå! Er dette Skogsjenta?
Skogsjenta: Å herregud, å herre min hatt!

Hun buzzet døra opp, og da jeg kom ut i 5. etasje sto Skogsjenta der å gråt.

Gode overraskelser er enda bedre når de omfatter andre.