Mari og Batu Ferringhi II

Solen fortsetter å skinne, så jeg og mine solbrente skuldre sitter i skyggen og venter på at Godgutten skal bli ferdig i dusjen, så vi kan gå å spise lunsj. Det er 28 grader, og havet ser nesten fristende ut. Jeg er ingen vannymfe for å si det slik, og har badet en gang siden vi kom til Sørøst-Asia for ni dager siden.

I går var vi på Guerney Plaza, da iPod-ledningen hadde bestemt seg for å ta kvelden. I samme slengen fikk vi med oss The Green Hornet på kino, og jeg fikk kjøpt meg en ny bok, da den forrige ble utlest litt for fort.

I morgen eller tirsdag tenker vi på å dra til sommerfuglgården. Jeg gleder meg som en liten unge. Problem kan oppstå med transport, da det kun går buss halve veien, og resten tar over en time å gå hver vei. Leie scooter? Ikke umulig.

Der kom Godgutten. Lunsjtid!

Mari og feriemat

For å gi et inntrykk av maten her nede (noe min mamma syns er aller viktigst), velger jeg å peke til Lonely Planets liste over Best culinary capitals. På listen ligger blandt annet Singapore, Phnom Penh, Chiang Mai, Hoi An og Penang. Sistnevnte er hvor vi befinner oss nå.

Eat your way around the world with Indian curries, Chinese dim sum and Malay desserts.

At vi trives, er en underdrivelse. At vi kommer til å legge godt på oss her, er uungåelig. Å, så fint det er å være på ferie!

Mari, Singapore og Pelau Penang

Godgutten er satt til (frivillig) hardt arbeid, og derfor ble det plutselig litt ekstra tid før lunsj. Vi er nå, som jeg nevnte i forrige post, på i Batu Ferringhi på øya Pelau Penang i Nordvest-Malaysia. Været er varmt, men på grunn av regntiden kommer det gigantiske regnskyll med jevne mellomrom. Det gjør ikke så mye, for vi bor så nærme stranden at det går an å komme seg i hi uten problemer.

Før vi kom hit hadde vi to netter i Singapore. Byen er fin (les: ren!), og menneskene utrolig hjelpsomme. Den er dog akkurat som alle andre storbyer i Øst-Asia; klarte ikke riste av meg følelsen av at vi var i Hong Kong.
Vi så ikke så mye av byen, men fikk dratt til dyrehagene, noe som alltid er morsomt. Ble bittelitt skuffet at det ikke var en eneste sommerfugl i sommerfuglhagen, men på den andre siden så vi ikke noen løse slanger heller, slik det sto skilt om at det kunne være. Kanskje like greit.

Vi tok nattog til KL, og så et videre til Butterworth, båt til Georgetown og buss til Batu Ferringhi. Var temmelig slitne, illeluktende og utsultede da vi sjekket inn på hostelet, ja.
To timer senere hadde vi mat i kroppen og fått tatt en (iskald) dusj.

Nå er planen å bli her i to uker før vi setter kursen nordover til Bangkok, hvor vi skal møte min mamma. Jeg har dog store planer om å bli brun før det, for går det ikke nå, kommer det aldri til å gå.

Bilder kommer forhåpentligvis når vis møter kameraledningen i Bangkok.

Mari og Batu Ferringhi

Jeg bare nevner det: Vi har det fint. Med store bokstaver.

Fortsettelse følger.

Mari og ventetid

Da var jeg på plass på flyplassen i KL. Det vil si, nå sitter jeg på en hard benk på hovedterminalen, etter noen timer på McDonalds på LCCT (den andre terminalen), noen timer utenfor hvor jeg bare satt og så på den blå himmelen, en liten spasertur ute på malaysisk jord og noen timer på Burger King her på bygget. Jeg holder på å bli gal og dø av kjedsomhet.

Grunnen til at jeg sitter og venter er at jeg ikke kan sjekke inn på hotellet før to, og da jeg landet litt over halv fire i morges, sier det seg selv at det blir en del timer. Det at jeg holder på å bli gal går derimot på flyplassmalayene. Det er nemlig topp mote og spille musikk høyt fra iPhoner, og som alle vet er det ikke tidenes høyttalere Apple har spandert på sine folkekjære duppeditter. Da jeg satt meg ned her satt en jente og sang med til Justin Bieber, og nå driver karen som sitter fem seter til høyre for meg og hører på Rage Against the Machines på full iPhonestyrke. Oh, the joy.

Heldigvis bare en times tid igjen til jeg kan sjekke inn, og da skal jeg ha sovemaraton med meg selv. Det vil si, helt til jeg skal hente Godgutten på LCCT i morgen tidlig klokken fem.

Mari og nynorsk

I det siste har jeg pratet med forskjellige svensker. Det går helt fint å prate morsmål med dem, helt til de sier: "norska är inte så svårt, men nynorsk, det fattar jag inte! (eller noe i den dur.) Hver gang må jeg le, for ved å si det, betyr det at de ikke forstår hva jeg sier likevel (ok, jeg snakker ikke standard nynorsk, men det er nærmere det enn bokmål. Selv om jeg sier kuer).

Det virker virkelig som om svenskene har bestemt seg for at nynorsk er noe helt sykt noe, som ikke er mulig å forstå. Som dansken jeg møtte (han snudde seg da jeg fortalte min belgiske venninne om hvordan vår stereotypiske dansk høres ut) sa: Det kan da umulig være så svært.

Mari og snøstorm

Det er tre ting jeg virkelig ikke liker her i verden: jazz, poesi (les: Jan Erik Vold) og snø.

I hele dag har det lavet ned med det siste (lavende jazz, guuuuud for et mareritt!). Som jeg har sagt før, skal det ikke snø så langt sør som dette.

Takk og lov for at jeg drar nesten helt ned til ekvator fredag kveld. Der snør det iallefall ikke. Det er så herlig å tenke på at det nesten ikke gjør noe at det snør nå. Nesten.

Mari og god helse

Jeg var på hjem fra trening, og stakk derfor selvsagt innom min favoritt-Subway. Da jeg kom inn døra, datt haka til fyren bak disken helt ned i gulvet.

Subwayfyren: Fryser du ikke?!
[Jeg hadde tre-kvartsbukser på, og unnlot å nevne at jeg var på vei hjem fra trening]
Mari: Nei, sola skinner jo i dag. Null stress!
Subwayfyren: Da må du jammen ha god helse!

Jeg lo godt inni meg, for i den digre handleposen min fra Carrefour lå det kun chips og sjokolade, som også kan sies å oppsumere omtrent hele kostholdet mitt. God helse 你的头!

Mari og ut på tur, alltid blid

Som andre tøffe jenter, nærmer det seg tiden til jeg også skal ut å reise.

Om en uke er jeg på vei sørover, med destinasjon Kuala Lumpur, etterfulgt av Singapore, Pulau Penang, Bangkok, Siem Reap, Phnom Penh, Ho Chi Min, Hoi An og Hanoi, før vi til slutt setter kursen tilbake til Chengdu.

Til det første døgnet har jeg bestilt meg hotell, da jeg av diverse grunner kommer til å være alene til søndag morgen, og etter saumfaring av Lonely Planets oversikt over Malaysia, føler jeg Pulau Penang er akkurat det som passer etter storbyliv og dyrehagebesøk i Singapore.

En uke igjen til min D-vitaminoppsamling begynner. Sweet!

Mari og Starbucksmareritt

I dag skulle jeg være flink å hente karakterene tidlig på skolen. Tabbe. De var ikke ferdige. Jeg hadde med andre ord dratt meg ut av sengen altfor tidlig for ingenting.

Som trøst satt jeg kursen mot Starbucks. Jeg drømte sårt om en kopp mocha og blåbærmuffins. Jeg kom inn og så de var tomme for muffins. Greit. Hardt slag, men mulig og overleve. Jeg bestilte min mocha, men kaffemaskinen var ødelagt!

Jeg endte opp med engelsk frokostte og croissant. Herregud, så skuffende. Jeg liker egentlig ikke te engang.

Mari og feriesysler

Nå har jeg snart hatt ferie i en uke, men det betyr ikke at jeg ligger på laubærene (hele tiden). Takket være at kameraledningen min ligger i kofferten min i Norge (sammen med kameraladeren, noe som kan bli et stort problem i Sørøst-Asia!), er bilder nå om dagen begrenset til Photo Booth, et program som er så kult at det tar bilder speilvendt. Er ikke ekstremt god når det kommer til teknologi, så dette var det beste jeg fikk til.


Trening! Digger den nye timen som er kommet fredag kveld, Sexy Features. Haha, tviler dog sterkt på at jeg kommer til å gå.


Fanta med eplesmak. Æsj med store bokstaver. Men ned går det.


Lonely Planet-boken min! Den begynner å bli temmelig sliten i ryggen langs Malaysia-delen, men finner nok ut noe snart lurt som gjør at jeg kan gå videre til Kambodja-delen.


Valnøttmelk, det nærmeste kineserne kommer drikkbar melk. Er likevel ikke så praktisk, da man ikke kan lukke flasken når man først har åpnet den. Den er god, men jeg er ikke så giret på å drikke en liter hver gang jeg har lyst på.

Mari og nyttårsforsett

Jeg har nå bodd i Kina i to og et halvt år. Likevel har jeg sett minimalt av landet. Derfor er mitt nyttårsforsett å dra til de rosa knappenålene på kartet (hvit er Chengdu og blå er hvor jeg har vært).


(Jada mamma, jeg har planlagt masse til Sørøst-Asia-turen også!)

De andre forsettene mine er som de alltid har vært:
· Ikke begynne å røyke
· Ikke slutte å drikke
· Ikke plage andre, være grei og snill

Edit: Jeg har vært i Hong Kong og Macau også, men regner det ikke helt som Kina.

Mari og gifteoppfordring

Vi hadde engelskundervisning, da jeg fikk spørsmålet.

Prinsessen: Er du gift?
Mari: Høh nei, ikke enda.
Prinsessen: Da må du nesten gifte deg snart. Man kan ikke være så gammel og ikke være gift.

Jeg trøster meg med at vestlige ser litt eldre ut en kinesere. Og at Prinsessen er seks år gammel.