Mari og en ettermiddag i Seoul

I det siste har det vært altfor lite søvn og altfor mye alkohol. Det var derfor ekstra herlig å dra til Seoul med Lillebror og Frk Seoul i går. Siden Lillebror er fra landsbygda helt sørøst i Korea, var han imponert over det meste. Dette førte til at vi dro opp i 33. etasje i Jongno Tower og fikk en fantastisk utsikt over Seoul (definitivt et alternativ om det regner dagen vil skal opp Namsan).

Frk Seoul tok oss også med til Jonggak, Gwanghwamun Square og så videre til Insadong. I Insadong endte vi opp på øverste etasje i en supersjarmerende bygning som var bygget som en vindeltrapp, bare uten trapper. Forklaringer har aldri vært min sterke side. Vi fant oss en benk og segnet sammen. Det var så vidt jeg orket å løfte telefonen for å ta bilde av takpynten, men det gikk til slutt.

På metroen på vei hjem var det vanskelig å holde seg våken, og Lillebror duppet av flere ganger. Det tar på å være turist.

Mari og Seoulaktiviteter

Siden jeg er en hobbyplanlegger, har jeg hatt det kjempegøy de siste ukene. Liste opp og liste ned om når bryllupsgjestene kommer og drar, hvor de skal bo, og hva som er nærmeste metrostasjon for dem, hvor jeg skal være til enhver tid, anbefalte steder for gjester å dra på egenhånd, nyttige fraser, aktiviteter jeg ikke har ansvar for og aktiviteter jeg har ansvar for. Sistnevnte kan sees under.

Det meste står på kinesisk, og noen få på koreansk, for at det skal være praktisk her i huset (denne listen henger på kjøleskapet -jeg har tre versjoner til, hvorav de fleste er på norsk). Datoene er fargeklassifisert etter hvilken ukedag de er på, men den er dessverre ikke helt korrekt. På grunn av ettermiddagsvarmen har vi valgt å flytte 노래방 fra klokken to til klokken åtte på kvelden den femte. Tabbe å glemme å si fra, liksom. Men frykt ikke -jeg kommer til å plage deg som gjest med alt dette mer når du kommer.

Mari og sneak peaks

Halvannen uke igjen til bryllupet, og alt er på plass. Jeg vet jeg sa at jeg ikke kom til å legge ut bilde av brudekjolen min før etter bryllupet, men jeg klarer rett og slett ikke å la være.

Her ser du posen alt ligger i, boksen som kjolen er i og bunnen av underkjolen. Er den ikke fin, vel?

Mari og galbi

Av all den koreanske maten som jeg har smakt, er galbi min absolutte favoritt (å si galbi er strengt tatt ikke det jeg mener når jeg sier det, for det rette ordet er gogigui, men Godgutten retter aldri på meg når jeg sier galbi, og siden jeg skriver om min forståelse av ting rundt meg, kommer jeg ikke til å bruke det rette ordet). Å si galbi er som å si grillmat, for det finnes en haug forskjellige varianter.

Den mest populære i Korea heter samgyeopsal, og er svinekjøtt som ligner mistenkelig mye på bacon. Ifølge Gudgutten er det ikke bacon, men det som ligger på andre siden av baconet på grisen. Jeg forblir skeptisk, men uansett hva det er er det godt.

Her i Jeongnam spiser vi moksal minst en gang i uken. Dette er også svinekjøtt, men det er nakkekjøtt, og dermed også mindre fett. 

Min favoritt over alle favoritter, og maten jeg er sikker på de server i himmelen, er ggot galbi sal. Dette er noe mer eksklusivt siden det er biffkjøtt, og vi må helt til Ansan for å få det (altfor eksklusivt for søte lille Jeongnam), men det er så verdt det at det er skummelt. 

Skikkelig galbi skal forresten grilles over grillkull -elektriske bordgriller gir alltid et skuffende resultat. Munnen din kommer til å takke deg om du er kresen når du prioriterer grillkull når velger restaurant.

Mari og en kveld i Gangnam

I går kveld dro Godgutten og jeg til Gangnam i Seoul for å treffe gamle klassekamerater. Det hele startet veldig bra, og endte forsåvidt ganske bra, men dagen i dag har vært hard. Akkurat som den er hver gang jeg er ute med de tre koreanerne.

Etter en heller god middag dro vi på bar, hvor Gangsterkoreaneren skjenket meg. Eller kanskje det var jeg som skjenket meg selv, det er ikke så lett å si. Nok drikke ble det iallefall.

Etterpå fant vi ut at det var en god idé å gå på 노레방 (karaoke). Så snart vi var inne i rommet vårt, sovnet Godgutten på sofaen. At han ikke våknet av at vi brølte inn i mikrofonene er enten et mirakel eller et tegn på hvor mye alkohol han hadde innabords.

I dag hadde jeg en knusende hodepine frem til tolv (heldig som jeg er fikk jeg ikke sove igjen etter halv ni), og jeg har flere vondter enn mammaen min pleier å ha. Jeg hadde aldri trodd det gikk an å få blåmerke på innsiden av ringefingen, men heldigvis fikk jeg iallefall noe ny lærdom utav gårsdagens tur.

Mari og tidenes musikkvideo

Jeg har aldri brydd meg videre om musikkvideoer. Men takket være Kpop Music Mondays ser jeg nå ukentlig flere musikkvideoer nå en jeg gjorde på et år da jeg bodde i Norge. Og da jeg så PSYs nyeste musikkvideo Gangnam Style, tok det ikke lang tid før jeg så det fantastiske med den. Den er jo gull. 

Selv Godgutten som aldri bryr seg om musikkvideoer, digger den.

Mari og spicy kylling

I går kveld fikk jeg plutselig lyst på take out mat, og når det kommer til mat er ikke Godgutten vanskelig å be. De få gangene vi bestiller mat hjem har det alltid vært frityrstekt kylling, som egentlig er ganske godt. Likevel ville jeg prøve noe nytt, og ga Godgutten frie tøyler til å bestille. Noe som viste seg å ikke være en god idé.

Det mannen i kyllingsjappa beskrev som søt kylling med litt smak, viste seg og være dødelig sterk kylling som selv Godgutten slet med å spise. Lippene mine var i full fyr og flamme, og etter den andre biten og to glass melk, måtte jeg se meg slått. Gudgutten klarte å spise en god del, men vi endte opp med å kaste over halvparten. Tro meg når jeg sier at det er siste gang vi kommer til å bestille noe "med smak" på.

Mari og tordenstormer

Det er sjelden jeg er redd for hardt vær, men i natt hører definitivt til de sjeldne. Rundt klokken tre i natt våknet vi av et sinnsykt rabalder utenfra. I overkant av et tordennedslag i sekundet og et lysshow uten like, i tillegg til at det virket som om værgudene kastet digre bøtter med vann om gangen. De få sekundene det ikke kom lynnedslag, hørte vi flere titalls bilalarmer som hadde blitt satt av av nedslagene. Og selvfølgelig var det en vind som virket utav denne verden.

Midt oppi alt dette hørte vi noen metallyder, som om noen prøvde å åpne ytterdøren vår fra utsiden. For å si det mildt, var jeg livredd.

Det at vi sov med alle vinduene åpne, gjorde nok at lyden virket ekstra høy. Med en gang Godgutten lukket soveromsvinduet, virket det hele litt bedre, men metallyden fortsatte. Jeg satt med nødnummeret ferdigtrykket inn i mobilen mens Godgutten listet seg ut for å sjekke. Han kom tilbake smilende. Det viste seg at vinden holdt på å flytte på vinduene på terassen (nederste bildet), men siden de er så tunge og vansklige å flytte, kom lyden ut. Godgutten lukket dem helt, og verden ble nesten stille.

I dag er terassen fullstendig oversvømt, og klærne som hang til tørk skal få seg en ny tur i vaskemaskinen. Ellers er alt som det var. Heldigvis.

Mari og grønn hvitløk

Her i forrige uke fant jeg på at jeg ville lage mexicansk lasagne. Vi spiser ganske mye mexicansk mat her i huset, og bruker enda mer hvitløk, men denne gang skjedde noe som aldri har skjedd før. Hvitløksbitene hadde blitt grønne iløpet av steketiden. Og nå snakker jeg ikke bare om et grønt skjær -de var blitt knallgrønne. Smaken var også noe annerledes, litt sterkere og litt surere enn hvitløken vi har på pizzaen pleier å være.

Jeg kan nok finne ut hvorfor dette skjedde ved et kjapt Google-søk, men små mysterier må vel få være igjen i hverdagen. Glemte å ta bilde, men jeg lover at jeg ikke lyver.

Mari og snacks

Sent i gårkveld fant jeg ut at jeg hadde lyst på noe å spise, så jeg dro med meg Godgutten på butikken. Jeg fant ganske fort frem til at det var nektariner og en diger pære jeg trengte, men som alltid når vi er på butikken, fant Godgutten noe kjempegodt han absolutt måtte ha. I gårkveld var det (og jeg vet dette høres helt feil ut på norsk) puppesuppe.

Som i sommerfuglpupper. Vet ikke helt hvor lett det er å se det, men se for deg dette sammen med grønnsaker i en suppe. Vet ikke hvor nødvendig det er å si det, men jeg smakte ikke.

Mari og I'm Da One

Uansett hvor man bor i verden er det vanskelig om ikke å like, så iallefall å ikke tolerere musikk du hører ofte. Dette vet jeg dessverre mye om, da mye av musikken jeg hører på nå er musikk jeg ville kvelt meg selv for, om jeg hadde visst dette kom til å skje for fem år siden.

Koreansk musikk har de siste årene vært det største og beste i Øst-Asia, og jeg skal være enig i at det er mye bra. Likevel er det enkelte deler av det hele jeg håper jeg aldri kommer til å forstå: Musikkvideoene.

Som den Eat Your Kimchi-fanen jeg er, ser jeg det meste de legger ut, og selvfølgelig KpopCharts Update'en som ble lagt ut her tidligere i uken. Og jeg priser meg heldig for at jeg ble like forvirret av denne videoen til Jo Kwon som Martina og Simon. Ellers hadde nok alt håp vært ute.

Det er bare altfor mye. Av alt.

Mari og en måned

I dag er det akkurat en måned til bryllupet. En måned, en time og ti minutter, for å være helt eksakt. Kjolen er bestilt, alt er i orden på stedet bryllupet holdes, og liste opp og liste ned er skrevet om de fleste detaljer. 

Den første gjesten kommer om 25 dager, seks timer og fem minutter, før skredet av gjester kommer fra Norge de fire følgende dagene. Jeg tror jeg kommer til å få se mer av IIA enn noen gang før, da alle over seksti, pluss den første gjesten skal hentes. Ikke det at det er så mange over seksti som skal være med, men å komme seg gjennom passkontrollen tar tid, og så skal bagasjen hentes, og jeg er av dem som heller kommer 20 minutter før flyet har landet, enn 20 minutter etter.

Heldigvis er Godgutten jeg skal gifte meg med, og ikke en likesinnet kontrollfrik planlegger. Det kunne blitt stressende.

Jeg tror alt kommer til å gå fint, jeg.