Mari og nytt semester

Da var vi igang, ja. Fagene er nesten de samme som i forrige semester (minus et), og de fleste lærerne nye. Kanskje like greit. Valgfag kommer muligens igang iløpet av neste uke, men siden jeg må fylle opp diverse kvoter med studiepoeng (en trillion forskjellige kategorier, som alle må ha nok poeng) vet jeg allerede hva jeg må ta, så det blir ikke så spennende (tror jeg kommer til å satse på fire valgfag i tillegg til de fem jeg må ta, men det har en tendens til å minke litt etterhvert som semesteret går).

Sukk. Etter seks ukers pause, der fem ble tilbragt i varmen, skal jeg vel egentlig ikke klage over at det nye semesteret har begynt, men en ekstra ukes ferie hadde selvsagt blitt tatt godt motatt. Vel, jeg har Koreatur i mai å se frem til. *begynner nedtelling*

Mari og hjemreiser

Etter 24 timer på tog, 12 timer venting på Hanois grufullt kjedelige flyplass, ett times fly, en natt i City of Eternal Spring og et nytt ett times fly, er vi endelig hjemme i Chengdu. Så var det selvfølgelig rett på jobb i dag og skole i morgen. Livet er unødvendig brutalt enkelte ganger.

Mari og đồng

Myntenheten her i Vietnam, đồng eller bare ₫ om du vil, er helt berserk. I går var jeg, som den pliktoppfyllende datteren jeg er, med min mamma på pedi- og manikyr. Prisen kom på svimlende 1.26 millioner ₫.

For mine nye søte, rosa sko, 300 000 ₫.




Men så går summene gjennom valutakalkulatoren, og plutselig kostet ikke pedi- og manikyr for to mer enn 365 kroner, og skoene 87. Syns det er fint når det går den veien.

Mari og møtet med Vietnam

Etter seks timer med buss fra Phnom Pehn til Ho Chi Min, fem timer venting der, og ti timer buss videre, sitter vi endelig i Nha Trang, Vietnam. Solen skinner, vi har fått sjekket inn på hotellet, og etter kjappe dusjer står stranden på planen. Endelig.

Vietnam virker mer organisert enn Kambodja, noe som engentig ikke var så uforventet. At Facebook var blokket, hadde jeg googlet meg frem til på forhånd. Men at Ho Chi Min skulle være full av sovietiske flagg, var derimot noe mer overraskende. Når det er sagt, har jeg egentlig ikke peiling på hva styret i Vietnam driver med. I min egne lille boble tenkte jeg ikke lengre enn at Kina og Hviterussland var kommunister. Man lærer vel noe nytt hver dag.

Mari og Kambodja

Kambodja er et av de fineste rotete landene jeg har vært i. Etter rolige uker i de andre landene her, ble det litt sjokk å komme hit, hvor bilhornet brukes mer en blinklyset, og vi blir vekket av en bil som kjører rundt med en trommis på planet klokka sju på morgenen. Men kontrastene i vakre byggverk og langstrakte rismarker gjør det til en fin blandet opplevelse.


Dr. Fish. Anbefales ikke!


Kambodiansk mat = nam


Godgutten poser ved et av templene i Angkor Vat området

Siem Reap var en skikkelig turistby, og vi traff den eneste japaneren vi pratet med i Bangkok der. Vi fikk også smake khmer-mat for første gang der, og det frister definitivt til gjentagelse. Phnom Pehn er hakket mer kaotisk og bråkete, og restaurantene mer varierte, men det er vel slik hovedstader skal være?

Mari og Thailandbilder

I Thailand tok vi ytterst få bilder.


Direkte til maten under On Nut station etter noen timer på flyplassen


Og øl på hotellet før mer mat

I dag har vi vært på Angkor Vat (bilder kommer etterhvert), og i morgen drar vi videre til Phnom Pehn, hvor vi blir i to netter før vi drar til Vietnam. Ferie er morsomt.

Mari og Malaysiabilder

Da var vi på plass i Siem Reap, og da kommer det en ny dose bilder -denne gang fra Malaysia.


Godgutten på vei ut i vannet


Baba Guesthouse, hvor vi bodde


Sommerfuglgården!


Racer på scooter = Mari


På ferjen fra Georgetown til Butterworth

Mari og Singaporebilder

Endelig var kameraledningen kommet, så her kommer noen blider fra Singapore.


På hotelljakt


Pigmy hippo!


Tigerangrep i dyrehagen


Såååå høy er Godgutten

Mari og forberedelser

Da satt vi på hotellet i Bangkok og ventet. I morgen kommer nemlig mammaen min. Alt er klappet og klart (tror jeg). Jeg har sagt fra at vi blir en person til på hotellet fra i morgen av (at de ikke forsto meg er en underdrivelse), neglene er kortklipt (min mamma har en ting mot lange negler) og til lunsj i dag fikk vi spist vår dose med fastfood, så nå kan de kulinariske opplevelsene begynne.

Thailand er forresten ikke så ille som jeg hadde forventet, selv om jeg ikke har helt sansen for språket. Etter et par øl i går kom jeg på at jeg burde ta et lynkurs i thai for å øke forståelsen og minke hatet, men så ble jeg edru og kom på bedre tanker. Vi skal bare være her til mandag morgen, og selv om ingen snakker engelsk overlever vi.

Mari og veien videre

Etter to uker her i Batu Ferringhi, begynner tiden igjen i Malaysia å renne ut. Togbilletten til Bangkok er kjøpt, og i morgen tidlig(!) blir det buss til Georgetown, ferje til Butterworth før vi kan sette oss på toget. 18 timer senere skal vi være i fremme.

Søndag skal vi møte min mamma (og kameraledningen min!) på flyplassen, mandag setter vi kursen øst mot Kambodja, Siem Reap og Angkor Vat. Etter å ha sett alt av interresse, drar vi videre sørøst til Phnom Penh, før vi krysser grensen til den gamle franske kolonien Vietnam -nærmere bestemt Ho Chi Min. Vietnam er som Norge et veldig langt land, og for å komme oss til Hoi An, og til vårt siste reisemål Hanoi, blir det lange timer i tog igjen.

Lørdag den 26. setter mamma kursen mot Singapore, for så å dra tilbake til Norge, mens Godgutten og jeg flyr til Kunming, og skal være på plass i Chengdu til jobb søndag ettermiddag og skolestart mandag morgen. Phew!

Mari og stikkontakttrøbbel

Her på Babas Guesthouse er det daglig utskiftning av nasjonaliteter. I dag morges kom blandt annet en skokk japanske ungdommer, to indiske jenter og et australsk par.

Babas er et kjempefint sted å bo -hyggelige ansatte, to minutters gange til stranden, ti til en mengde spisesteder. Det eneste som er litt stress er at vi må på balkongen for å finne stikkontakter. Stikkontaktene er forsåvidt ikke verdens beste heller, da man må bruke kraft for å få pluggene inn i noen av dem, mens andre detter pluggene bare utav.

For et par timer siden (har hatt en dag på balkongen, siden min kritthvite Chengdu-hud ikke helt taklet å være ute i solen i en hel time i går) skulle de to indiske jentene plugge inn en merkelig batteridings, noe som selvfølgelig var nærmest umulig, men etter ti minutter og noen farlige manøvre, satt den på plass.
Det vil si, helt fram til en halvtime siden. Da skulle nemlig en av de japanske guttene plugge inn iPhoneen sin, noe som resulterte i at de indiske jentenes batteridings falt ned.

Etter en tid i Asia begynner jeg å få et inntrykk av japanerne som kjempekule, men at de er nokså redde for å stikke seg for mye ut, og enda mer for å drite seg ut.

Vi tre (australienerne og meg) som satt rundt bordet smilte opp til japaneren og kompisen (han kom selvfølgelig ikke alene) da dingsen datt ned, og den stakkars gutten unnskyldte seg et par hundre ganger før han forsto dingsen ikke var vår. Etter noe stress fikk han stappet dingsen inn i stikkontakten igjen, og spurte oss om den så ut akkurat som før. Vi sa det var de indiske jentenes, og akkurat som et stikkord, ble det bevegelse i døren deres. Den japanske gutten så kjempefornøyd ut, og kompisen nikket oppmuntrende til ham. Et halvt sekund senere viste det seg at den indiske jenta som kom ut kun var iført håndkle og på vei til dusjen. Japaneren klarte ikke å holde tilbake et beundrende "ååå!", før han raskt snudde seg, klynket av forlegenhet og stirret i bakken.
Japanere er bare så søte.

Mari og hareår

Godt nytt hareår!

Nyttårsaften ble tilbrakt med stekt ris og øl, før vi sovnet tvert klokka 10. Våknet av raketter i 12-tiden, men sovnet igjen før vi vurderte å se på. Slaraffenliv? Mja.

Mari, scooter og sommerfuglgård

I dag har vi vært på sommerfuglgården, og sett på vakre sommerfugler. For å komme oss dit, leide vi scooter, og siden jeg var den eneste som hadde dratt med meg sertifikatet, var det bare jeg som hadde lov å kjøre. Noe ironisk, siden jeg aldri har rørt en scooter før.

Sommerfuglgården var fin, med mange forskjellige typer innsekter og dyr (de hadde også skorpioner, slanger, iguaner og skilpadder). Dessverre er kameraledningen fremdeles i Norge, men lover at det kommer bilder så snart jeg har mulighet. I mellomtiden legger jeg ut favoritten min fra sommerfuglhagen i Kunming.


Og til bekymrede foreldre: Jeg var kjempeflink til å kjøre scooter, og trafikken her er så rolig og fin at det ikke gjør noe å kjøre på venstresiden av veien engang (selv om det er lett å glemme når man kommer inn på småveier).

Til lunsj var vi på Hard Rock Café, og siden det snart er kinesisk nyttår, fikk vi trekke oss en 红包 (rød konvolutt), hvor det viste seg at vi hadde vunnet massasje for en person. Ikke kjempepraktisk siden vi er to, men vi finner nok ut av det.