Da jeg kom tilbake til Kina i august lå det på rundt 35 grader på dagstid. Nordmann som jeg er, holdt jeg følgelig på å smelte, men det ble liksom en vane. Så begynte skolen, og etter to dager kom lyn- og tordensesongen. Jippi, tenkte jeg, og så på lynet i en time før jeg la meg. Men det jeg ikke hadde tenkt helt over, var at med regn, faller også temperaturene. Da jeg dro til Korea var det derfor 15 grader, og jeg holdt unorsk nok på å dø av kulde.
Da jeg kom tilbake var det like kaldt. Siden jeg bare har skole mandag til onsdag, blir det litt lite farting rundtom de andre dagene. Da jeg skulle på trening i går tenkte jeg ikke videre på det, men tok for sikkerhetsskyld på meg to t-skjorter, en genser, ytterjakke og sjerf. Jeg hater nemlig å fryse.
Hadde jeg dog vært litt likere min mor, hadde jeg nok sjekket værmeldingen før jeg dro. Det gjorde jeg ikke. Etter ti minutter på sykkel, begynte det å bli temmelig varmt, og innen jeg var fremme på treningssenteret, holdt jeg på å kovne.
Du ser det, temperaturene hadde visst økt til noen og tjue grader, og da ser selv jeg at ytterjakke og skjerf ikke er nødvendig. På veien hjem stappet jeg jakken og skjerfet i bagen, og hadde en rimelig fin tur hjem. Neste gang er det mulig jeg sjekker værmeldingen først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar