Mari og tordenstormer

Det er sjelden jeg er redd for hardt vær, men i natt hører definitivt til de sjeldne. Rundt klokken tre i natt våknet vi av et sinnsykt rabalder utenfra. I overkant av et tordennedslag i sekundet og et lysshow uten like, i tillegg til at det virket som om værgudene kastet digre bøtter med vann om gangen. De få sekundene det ikke kom lynnedslag, hørte vi flere titalls bilalarmer som hadde blitt satt av av nedslagene. Og selvfølgelig var det en vind som virket utav denne verden.

Midt oppi alt dette hørte vi noen metallyder, som om noen prøvde å åpne ytterdøren vår fra utsiden. For å si det mildt, var jeg livredd.

Det at vi sov med alle vinduene åpne, gjorde nok at lyden virket ekstra høy. Med en gang Godgutten lukket soveromsvinduet, virket det hele litt bedre, men metallyden fortsatte. Jeg satt med nødnummeret ferdigtrykket inn i mobilen mens Godgutten listet seg ut for å sjekke. Han kom tilbake smilende. Det viste seg at vinden holdt på å flytte på vinduene på terassen (nederste bildet), men siden de er så tunge og vansklige å flytte, kom lyden ut. Godgutten lukket dem helt, og verden ble nesten stille.

I dag er terassen fullstendig oversvømt, og klærne som hang til tørk skal få seg en ny tur i vaskemaskinen. Ellers er alt som det var. Heldigvis.