Her på Babas Guesthouse er det daglig utskiftning av nasjonaliteter. I dag morges kom blandt annet en skokk japanske ungdommer, to indiske jenter og et australsk par.
Babas er et kjempefint sted å bo -hyggelige ansatte, to minutters gange til stranden, ti til en mengde spisesteder. Det eneste som er litt stress er at vi må på balkongen for å finne stikkontakter. Stikkontaktene er forsåvidt ikke verdens beste heller, da man må bruke kraft for å få pluggene inn i noen av dem, mens andre detter pluggene bare utav.
For et par timer siden (har hatt en dag på balkongen, siden min kritthvite Chengdu-hud ikke helt taklet å være ute i solen i en hel time i går) skulle de to indiske jentene plugge inn en merkelig batteridings, noe som selvfølgelig var nærmest umulig, men etter ti minutter og noen farlige manøvre, satt den på plass.
Det vil si, helt fram til en halvtime siden. Da skulle nemlig en av de japanske guttene plugge inn iPhoneen sin, noe som resulterte i at de indiske jentenes batteridings falt ned.
Etter en tid i Asia begynner jeg å få et inntrykk av japanerne som kjempekule, men at de er nokså redde for å stikke seg for mye ut, og enda mer for å drite seg ut.
Vi tre (australienerne og meg) som satt rundt bordet smilte opp til japaneren og kompisen (han kom selvfølgelig ikke alene) da dingsen datt ned, og den stakkars gutten unnskyldte seg et par hundre ganger før han forsto dingsen ikke var vår. Etter noe stress fikk han stappet dingsen inn i stikkontakten igjen, og spurte oss om den så ut akkurat som før. Vi sa det var de indiske jentenes, og akkurat som et stikkord, ble det bevegelse i døren deres. Den japanske gutten så kjempefornøyd ut, og kompisen nikket oppmuntrende til ham. Et halvt sekund senere viste det seg at den indiske jenta som kom ut kun var iført håndkle og på vei til dusjen. Japaneren klarte ikke å holde tilbake et beundrende "ååå!", før han raskt snudde seg, klynket av forlegenhet og stirret i bakken.
Japanere er bare så søte.
Babas er et kjempefint sted å bo -hyggelige ansatte, to minutters gange til stranden, ti til en mengde spisesteder. Det eneste som er litt stress er at vi må på balkongen for å finne stikkontakter. Stikkontaktene er forsåvidt ikke verdens beste heller, da man må bruke kraft for å få pluggene inn i noen av dem, mens andre detter pluggene bare utav.
For et par timer siden (har hatt en dag på balkongen, siden min kritthvite Chengdu-hud ikke helt taklet å være ute i solen i en hel time i går) skulle de to indiske jentene plugge inn en merkelig batteridings, noe som selvfølgelig var nærmest umulig, men etter ti minutter og noen farlige manøvre, satt den på plass.
Det vil si, helt fram til en halvtime siden. Da skulle nemlig en av de japanske guttene plugge inn iPhoneen sin, noe som resulterte i at de indiske jentenes batteridings falt ned.
Etter en tid i Asia begynner jeg å få et inntrykk av japanerne som kjempekule, men at de er nokså redde for å stikke seg for mye ut, og enda mer for å drite seg ut.
Vi tre (australienerne og meg) som satt rundt bordet smilte opp til japaneren og kompisen (han kom selvfølgelig ikke alene) da dingsen datt ned, og den stakkars gutten unnskyldte seg et par hundre ganger før han forsto dingsen ikke var vår. Etter noe stress fikk han stappet dingsen inn i stikkontakten igjen, og spurte oss om den så ut akkurat som før. Vi sa det var de indiske jentenes, og akkurat som et stikkord, ble det bevegelse i døren deres. Den japanske gutten så kjempefornøyd ut, og kompisen nikket oppmuntrende til ham. Et halvt sekund senere viste det seg at den indiske jenta som kom ut kun var iført håndkle og på vei til dusjen. Japaneren klarte ikke å holde tilbake et beundrende "ååå!", før han raskt snudde seg, klynket av forlegenhet og stirret i bakken.
Japanere er bare så søte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar