Mari og nynorsk

I det siste har jeg pratet med forskjellige svensker. Det går helt fint å prate morsmål med dem, helt til de sier: "norska är inte så svårt, men nynorsk, det fattar jag inte! (eller noe i den dur.) Hver gang må jeg le, for ved å si det, betyr det at de ikke forstår hva jeg sier likevel (ok, jeg snakker ikke standard nynorsk, men det er nærmere det enn bokmål. Selv om jeg sier kuer).

Det virker virkelig som om svenskene har bestemt seg for at nynorsk er noe helt sykt noe, som ikke er mulig å forstå. Som dansken jeg møtte (han snudde seg da jeg fortalte min belgiske venninne om hvordan vår stereotypiske dansk høres ut) sa: Det kan da umulig være så svært.