Da var jeg på plass på flyplassen i KL. Det vil si, nå sitter jeg på en hard benk på hovedterminalen, etter noen timer på McDonalds på LCCT (den andre terminalen), noen timer utenfor hvor jeg bare satt og så på den blå himmelen, en liten spasertur ute på malaysisk jord og noen timer på Burger King her på bygget. Jeg holder på å bli gal og dø av kjedsomhet.
Grunnen til at jeg sitter og venter er at jeg ikke kan sjekke inn på hotellet før to, og da jeg landet litt over halv fire i morges, sier det seg selv at det blir en del timer. Det at jeg holder på å bli gal går derimot på flyplassmalayene. Det er nemlig topp mote og spille musikk høyt fra iPhoner, og som alle vet er det ikke tidenes høyttalere Apple har spandert på sine folkekjære duppeditter. Da jeg satt meg ned her satt en jente og sang med til Justin Bieber, og nå driver karen som sitter fem seter til høyre for meg og hører på Rage Against the Machines på full iPhonestyrke. Oh, the joy.
Heldigvis bare en times tid igjen til jeg kan sjekke inn, og da skal jeg ha sovemaraton med meg selv. Det vil si, helt til jeg skal hente Godgutten på LCCT i morgen tidlig klokken fem.
Grunnen til at jeg sitter og venter er at jeg ikke kan sjekke inn på hotellet før to, og da jeg landet litt over halv fire i morges, sier det seg selv at det blir en del timer. Det at jeg holder på å bli gal går derimot på flyplassmalayene. Det er nemlig topp mote og spille musikk høyt fra iPhoner, og som alle vet er det ikke tidenes høyttalere Apple har spandert på sine folkekjære duppeditter. Da jeg satt meg ned her satt en jente og sang med til Justin Bieber, og nå driver karen som sitter fem seter til høyre for meg og hører på Rage Against the Machines på full iPhonestyrke. Oh, the joy.
Heldigvis bare en times tid igjen til jeg kan sjekke inn, og da skal jeg ha sovemaraton med meg selv. Det vil si, helt til jeg skal hente Godgutten på LCCT i morgen tidlig klokken fem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar