Jeg er fryktelig lite glad i å gå på shopping, spesielt her i Kina. Det er så mange mennesker og så mye bråk over alt, så bare tanken på det avskrekker. Siden januar og fram til i går brukte jeg 30 kuai på klær. Det var tre par sokker i Beijing i januar. Man kan ikke leve uten sokker.
For all del, det er ikke det at jeg ikke liker klær. Jeg tar meg selv daglig i å være sjalu på alle de vakre kjolene de kinesiske jentene på min alder går med her. Og jeg har hatt store planer om å kjøpe meg et hav av prinsessekjoler; problemet er bare at å få tak i vakre prinsessekjoler innebærer shopping. Bare tanken streifer meg føles det liksom ikke så nødvendig å ha kjoler lengre.
I dag har jeg hatt skolefri, da det er dragebåtfestival her i landet (tre dager fri, men skole på søndag; ikke bare kult). I gårkveld skrev jeg derfor en lang liste over hva jeg skulle bruke denne lille ferien på, og oppført som nummer tre på lista sto shopping.
Ikke så full av mot gikk jeg i dag derfor inn på Bailian Tianfu (jeg hadde syklet rundt halve byen på forhånd, da mine første to ærender lå langt fra alt annet), fast bestemt på at jeg ikke skulle gå tomhendt hjem igjen.
To timer senere kom jeg ut fra Subway og gikk mot sykkelparkeringen i betydelig bedre humør. I min høyre hånd dinglet nemlig tre poser. Klesposer, til og med.
Jeg er nå eier av en rosa kjole, en søt hvit topp og en grå t-skjorte med sløyfe. Gleden er stor, nesten så stor at jeg har lyst til å gå på shopping snart igjen. Nesten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar