I gårkveld gikk vi ut og spiste etter Godgutten var ferdig på jobb. Utslitt som han var spurte han om jeg ville kjøre hjem, slik at han kunne ta seg en øl til maten. Jeg svarte at jeg verken hadde internasjonalt førerkort eller mitt norske med meg, men om det ikke gjorde noe, skulle jeg lett ta jobben. Han nikket og smilte da han tok sin første slurk.
Veien fra restauraten og hjem var på omtrent en kilometer, og så landsvei som det blir i Korea. Jeg kjørte sakte, kjørte ikke på noen eller noe. Plutselig kommer det en diger Jeep bak meg som setter på fjernlysene for å få meg til å kjøre raskere. Ikke et genitrekk, for med fjernlysene på ble jeg en smule stresset, men holdt farten ansvarlig lav etter Godguttens forsikring om at det var fyren bak og ikke meg det var noe galt med. 20 meter ned i veien trykker Jeepens sjåfør inn bilhornet, kjører forbi meg og gjennom et rødt lys.
Jeg tror egentlig det er like greit det er ganske stress å få koreansk førerkort for utlendinger. Selv om koreanerne er bedre enn kineserne i trafikken, er det likevel ikke helt som i Norge.
Veien fra restauraten og hjem var på omtrent en kilometer, og så landsvei som det blir i Korea. Jeg kjørte sakte, kjørte ikke på noen eller noe. Plutselig kommer det en diger Jeep bak meg som setter på fjernlysene for å få meg til å kjøre raskere. Ikke et genitrekk, for med fjernlysene på ble jeg en smule stresset, men holdt farten ansvarlig lav etter Godguttens forsikring om at det var fyren bak og ikke meg det var noe galt med. 20 meter ned i veien trykker Jeepens sjåfør inn bilhornet, kjører forbi meg og gjennom et rødt lys.
Jeg tror egentlig det er like greit det er ganske stress å få koreansk førerkort for utlendinger. Selv om koreanerne er bedre enn kineserne i trafikken, er det likevel ikke helt som i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar