Mari og skrekkblandet fryd

I morgen tidlig drar jeg østover igjen. Nei, ikke til Oslo, slik planen originalt var. Tilbake til Chengdu. Bare tanken på det gir meg en slags skrekkblandet fryd; det er så fantastisk å vite at en skal hjem.

Samtidig har ting forandret seg. Noen av de beste vennene mine har forsvunnet, og det å ikke ha dem rundt blir trist og rart.

Likevel tror jeg livet kommer til å bli fantastisk dette skoleåret også. Det kan umulig bli noe annet i Chengdu.