I dag, før historietimen begynte, skremte Uppsala meg halvt fra sans og samling. Lærer Li hadde nemlig sagt til henne at halvsemestereksamenen besto i å skrive et essay. På kinesisk. Om pensum. I og for seg ikke verdens verste oppgave -det vil si, helt til du får vite hva vi har lært om så langt i år.
Vi begynte med Kina for 2000 år siden og har arbeidet oss fremover. Jeg kan med en viss peiling fortelle deg hvor det er funnet spor etter bosetninger i Kina de siste tusen årene, og hva som var spesielt for de forskjellige gruppene. At jeg også kan si "nyere steintid" på kinesisk klarer jeg ikke helt å kategorisere som en god eller dårlig ting.
Det er bare et lite, nesten ubetydelig "men" her. For jeg kan bare fortelle om det på norsk. Å plutselig å vite at jeg skal kunne skrive et essay om dette på *kinesisk*, av alle språk, var mer en jeg klarte å oppfatte. Jeg så strykkarakteren danse foran øynene mine.
Da timen begynte, kom Lærer Li inn og skrev noe på tavla. Jeg tror aldri jeg har vært så lettet før. På tavla sto det:
Halvsemestereksamen
Tid: 10. november 3:50-5:20
Sted: 6. etasje
Innhold: Sammenlign ditt liv i Chengdu med ditt liv i _________
Ord: Ca. 400
Slovakia furtet høylytt, da hun heller ville hatt en avkryssningsprøve om pensum, mens jeg følte en stor trang til å danse av glede. Heldigvis for alle andre i klasserommet klarte jeg å styre meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar