Det er generelt sett helt fantastisk å bo i Kina. Jeg har ikke mye å utsette på noen ting, om man ser bort i fra ting som kinesiske bordmanerer, spytting på alle offentlige steder og strenge nettrestriksjoner.
Det siste ble til full krise i går ettermiddag. Facebook ble nemlig ført opp på listen over nettsteder som er sensurert. Fra før står YouTube og Blogspot på listen, men ved hjelp av proxyer er de mulige å komme innpå. Det samme gjelder ikke for Facebook. Det står nemlig at Java-scriptet er for uoppdatert når en bruker proxyer, at du ikke kan logge inn.
En stund i sju-tiden i gårkveld var jeg så sint på restriksjonene at jeg slamret dataen igjen, satt musikk på full styrke og gjorde det jeg er nest dårligst til i hele verden. Jeg ryddet, tørket støv og gjorde det levelig i stuen min (det jeg er aller dårligst til i hele verden er å vaske opp og rydde kjøkkenet mitt).
Etter at stuen min var blitt vakker -for det var nettopp det den ble, om man bare ser bort ifra gulvet -logget jeg på MSN for å klage min nød til alle som ville høre på. En av dem var min irriterende Beijing kompis, men istedenfor å bare være irriterende ga han meg en slags proxy (er ikke så inne på data at jeg vet hva det kalles) som gjør at alle nettstedene jeg vil besøke fungerer like bra som om jeg skulle sitte i Norge.
Lykke er ikke beskrivende nok om at jeg fikk tilbake Facebook. Gleden viste seg dog å være kortvarig av to grunner.
1) IP-adressen min forandrer seg nemlig opptil fem ganger til dagen her i Kina, og da blir jeg avlogget hver gang. Meget frustrerende, men noe jeg klarer å leve med den neste uken.
2) I dag viste Lærer Gao oss hvordan vi kunne finne eksamensresultatene våre på nettet. Gjett hvem som ikke kommer inn på nettsiden, da den ikke kan åpnes andre steder enn i Kina?
Ordentlig nettilgang skal bli herlig når jeg drar tilbake til Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar