Mari og gassregninger

For to drøye uker siden kom jeg hjem til en lapp på døren. Jeg fant snart ut det var en regning (tall pleier å være en indikasjon), og bestemte meg for å gå rett ned i administrasjonen for å få den betalt. Det viste seg å ikke være fullt så enkelt som jeg ønsket.

Administrasjonen henviste meg til banken rett utenfor porten, og jeg travet fornøyd bort. Ikke om jeg skulle få strømmen eller gassen kuttet.

I banken ventet jeg tålmodig til det ble min tur, men når jeg viste dem lappen min, viste de meg et skilt hvor det sto "Computer problems, please wait". Jeg smilte høflig, og ventet. Og ventet.

Etter hvert ble jeg noe utålmodig, for jeg hadde en lunchavtale med Filmfyren, men bankarbeiderne viste meg skiltet hver gang jeg skottet opp. Til slutt kom Filmfyren inn i banken, og det viste seg å være noe praktisk, da han snakker kinesisk, og derfor kunne spørre hva som sto på, og hvor lenge jeg skulle vente (Han fortalte meg forresten at det var gassregningen jeg holdt på å betale)?

"Senere. Mellom halv to og seks", var svaret.

Helt greit, tenkte jeg. Jeg kunne da like godt komme tilbake da, som en hvilken som annen tid.

Greia var bare at når jeg kom tilbake påfølgende mandag klokka kvart over tre, fikk jeg igjen samme beskjed. "Computer problems, please wait".

Jeg spurte om jeg kunne komme tilbake dagen etterpå, men jenta bak skranken trakk bare på skuldrene. Kanskje det, sa hun.

Tirsdag var jeg tilbake, men samme beskjed ble gitt. Det samme med onsdag. Og torsdag. Torsdag trengte de ikke si noe en gang, de bare ristet på hodet når jeg kom inn døren. Fredag sa de "neste uke". 

For all del, jeg er ikke sååå giret på å gi banken penger at det gjør noe, men det er jo fint å ha gass til de gangene jeg finner på å lage meg mat.

"Neste uke" kom, men heller ikke da ville de ha penger. Jeg ga opp i noen dager, men søndagen var jeg på plass igjen. Denne gangen med et ess i lomma: Demografen over telefon (Demografen er fyren som har hjulpet meg med alt jeg trenger her i byen, men i det siste har han vært fryktelig opptatt (les: vi hadde en bitteliten misforståelse som ikke helt ble oppklart), så jeg har ikke plaget ham så mye med ting jeg trenger den siste tiden).

Det viste seg faktisk at fyren bak skranken pratet engelsk, men han så veldig lykkelig ut da jeg ga ham telefonen så han kunne forklare på kinesisk. Jeg fikk telefonen tilbake, og Demografen forklarte meg at jeg trengte et nummer, for ellers kunne ikke banken logge seg inn på kontoen som tilhører min leilighet. Hvorfor ingen hadde sagt noe om dette før, er fremdeles noe uklart for meg.

Uansett, jeg trasket tilbake til administrasjonen min, fikk nummeret, småløp tilbake til banken, og ringte Demografen igjen. Etter en kort samtale mellom bankfyren og Demografen fikk jeg oversettelse: Nei, den kontoen var det så lite å betale på -kunne jeg ikke komme tilbake etter den 20.?

Frustrert? Noe. 

Bankfyren så på meg at jeg ble litt oppgitt, og i neste øyeblikk tryllet han fram en rødblomstrete tøy ku med sugekopp til meg, slik at jeg kunne pynte litt opp i vinduet mitt nå på nyåret. 

Jeg følte meg passe dum der jeg trasket forbi portvaktene mine med nedsunkne skuldre og en tøy ku i hånden.

Kua ble forresten hengende i underkanten av et døgn -da rev jeg den ned og ga den til det Vakre Skjellet. Hun er nemlig født i kuas år.