Jeg hører norsk overalt rundt meg om dagen. Jeg går rundt i halvsøvne, og så plutselig kvepper jeg til, sikker på at jeg har hørt noe. Det går ofte mange sekunder før jeg forstår at jeg har hørt feil.
Rett etter lunch i går skulle Skogsjenta og jeg på studentkontoret. I trappa på vei opp var det noen kinesere som stoppet opp for å kunne drive tilstrekkelig kroppspråk for sin diskusjon, og da snudde Skogsjenta seg mot meg og sa: "Ka skjer?". På haugesundsdialekt.
Jeg skulle akkurat til å svare at det visste jeg ikke, da det gikk opp for meg -Skogsjenta snakker ikke et ord norsk, enda mindre haugesundsdialekt. Da dette slo meg for fullt ble jeg bare stående å glane på henne med åpen munn. Nesten 10 sekunder gikk før jeg klarte å spør om hun kunne gjenta hva hun hadde sagt.
Det viste seg, så klart, å være falsk alarm. Det hun hadde sagt var "Let's go upstairs".
I gårkveld tok jeg en tur bort til det Vakre Skjellet. I taxien sto radioen lavt på, og jeg satt i min egen drømmeverden. Det vil si, helt til jeg hørte "God kveld, du hører på Radio P3".
Jeg stirret forferdet på radioen, bort på taxisjåføren, og tilbake til radioen. Det måtte jo bare være feil, P3 har vel ikke så stor sendingsradius?!
Etter en liten stund fokuserte jeg tilbake på hva de faktisk sa på radioen. Og på hvilket språk de pratet.
Sjokkerende nok -det var ikke norsk. Det var rolig kinesisk, og jeg har ingen aning hva de pratet om. Ikke at det har noen betydning heller.
Tror kanskje jeg begynner å innse at jeg snart er tilbake i Norge. Mindre enn en måned igjen nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar