Jeg elsker Peter Pan-pizzaen "min"; Siciliansk pizza. Kapers, hvitløk og oliven = paradis på pizza. Likevel har jeg funnet min begrensing.
Ikke for det -jeg har fremdeles lyst til å spise mer av den, jeg har ikke fått overdose.
Likevel, da jeg klarte å spise en hel stor Sicilians pizza (Frøken Mexico spiste et stykke, noe jeg veide opp med å ta et stykke fra den andre store pizzaen vi bestillte -en margarita) da vi satt å så på "Confessions of a Shopaholic" i går kveld, fant jeg min øvre Sicilianske grense. Når du ikke får sove på natta av metthetsfølelse og du er mett i et døgn etterpå, er det muligens et tegn på at du spiste for mye, liksom.
1 kommentar:
Hahahahaha.. Unnskyld =) D e fint me mat, men av og te blir d som du seie litt mye =p Sjøl sitte eg me bolla opp i halsen for øyeblikket (bakte boller me sjokobitar i igår), så vett koss d føles. Dessuten har eg kanskje vore litt matglad rundt eksamen nå å sånn - buksene e blitt ein smule trangare enn de va før min joggebukse/skjørt-periode... =p
Legg inn en kommentar