Jeg tror jeg har blitt litt forelsket i Seoul. Ikke det at vi har gjort saa mye spennende her, men alt er saa soett, alt fungerer saa bra, og alle er saa vennlige.
Vi var kom til togstasjonen med KTX-toget fra Daejeon i dag formiddag, og tro det eller ei, men den foerste personen vi spurte om hjelp viste seg aa vite noeyaktig hvordan vi skulle komme oss til hotellet og hvilke metrobaner vi maatte ta. Sett bort ifra det faktum at det var paa togstasjonens informasjonssenter, er dette helt fantastisk i mine oeyne. Etter aa ha bodd i Kina i naermest et aar er jeg vant til at ingen rundt meg snakke noe annet enn sitt morsmaal, saa da min koreansk er temmelig begrenset (jeg kan si hallo og takk hvis jeg foerst tenker meg om en halv evighet), har Seoul moett alle mine forventinger og mer.
I dag var vi paa vei til Gyeongbokgung Palace, men var ikke helt sikre paa hvordan vi skulle komme oss fra Metroen og helt frem til palasset. Vi saa en snill gammel mann, sa hallo og begynte og stotre frem "Gyeongbokgung"; noe som ikke er saa lett som det kanskje hoeres ut. Den snille gamle mannen smilte bredt og pekte ut retningen -er det rart jeg elsker Seoul?
Til tross for at Geyongbokgung er stengt hver tirsdag, og vi bare er her for en dag, proevde vi iallefall. Etter en kjapp tur paa palassets museum dro vi videre downtown for aa finne McDonalds, da koreansk mat ikke har falt vaare smaksloeker helt i smak. McDo viste seg dog aa vaere nedlagt, men Burger King fungerte. Myeong-Dong distriktet var morsmt, og anbefales paa det varmeste om du er intressert i shopping. Da vi var ganske slitne dro vi tidlig tilbake til hotellet (som forresten ogsaa anbefales paa det varmeste) med Metroen (jeg tror jeg har en liten forkjaerlighet for undergrunnsystemer, men ikke paa en skummel maate).
Likevel -Seoul, watch out -I'll be back!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar