Mari og Marco's Roller Disco

I går kveld var det duket for Marco's Roller Disco her i Chengdu. Chengdu er vanligvis en rolig by, der få spesielle ting hender. Derfor var vi veldig spendte på Roller Discoen, og det skal ikke benektes at "gratis tysk øl fra sju til åtte" var det som gjorde at vi ikke bare var en haug jenter som gikk ut.

Til min store forskrekkelse viste det seg å være det jeg kaller gammeldagse rulleskøyter, og ikke inlineskøyter, som er det jeg er oppvokst med. Jeg har aldri prøvd å gå på gammeldagse rulleskøyter før, så allerede før jeg fikk på meg begge skøytene, fant jeg ut hvor livsfarlig dette kom til å bli. Det er nemlig klin umulig å holde balansen med to "biler" under føttene.

Skøyteområdet var knøttlite, men stort nok til at mange hobbyskøytere (mulig noen av dem hadde det som mer enn en hobby også; de var frykelig glade i å vise at de kunne gå ned i spagat og opp igjen med skøytene på) gikk alt for fort rundt og rundt på området. Spesielt en av den, Fyren i den hvite t-skjorta, var veldig glad i å gå kjempefort og gjøre triks som imponerte den flokk kinesiske jenter. Jeg mislikte ham umiddelbart.

Etter ti minutter klarte jeg å stå på skøytene uten å rulle bakover da jeg prøvde å stå i ro. Ti minutter etter det igjen klarte jeg å gå fremover uten å hyle av redsel for hvert steg. Fremgangen føltes enorm. Etter noen lovende runder rundt på området, klarte jeg å dra med meg Skogsjenta på en runde der jeg lovte jeg ikke skulle hyle i hele tatt. Stor suksess. På dette tidspunktet hadde selvtilliten min steget til enorme høyder. Jeg klarte å rulle og smile på en gang.

Det var omtrent da det skjedde. Fyren i den hvite t-skjorta kom dansende baklengs bak meg, og var tydligvis av den oppfatning at alle øyne var på ham, så ingen ville finne på å stå i veien der han skøytet. La oss bare si at han tok duelig feil.

Derfor sitter jeg nå med et digert blåmerke på venstrekneet og et nesten synbart et på venstre håndflate. Gammeldagse rulleskøyter er livsfarlige.

Ironien skal dog ha det til at jeg seks timer senere klarte å trakke skikkelig over (ja, det var en god del alkohol inni bildet), og nå sitter med en ankel som prøver å ta livet av meg. Heftig gøy.