I japansktimen i går kveld spurte GaoJi Svensken hvordan vi sier "tofu" på norsk. Jeg så dumt på ham i over et halvt minutt uten å kunne svare.
I vennegjenen min bruker vi kinesisk, engelsk, norsk, finsk og fransk til å kommunisere. Det fungerer helt strålende. Enkelte ord bruker vi kun på et av språkene, uansett hvilket språk resten av samtalen går på. Dette er tilfelle med tofu.
Helt siden vi lærte at tofu heter doufu på kinesisk, har det bare vært snakk om doufu, og aldri tofu. Å si tofu stopper samtalen opp i forvirring, om bare for noen sekunder.
Derfor kunne jeg ikke på liv og død fortelle GaoJi Svensken hva doufu heter på norsk. Tankerekken min var omtrent "Doufu? Nei. Toufu? Nærmere. Tøffel? Nei. Taufel? Nei, det høres feil ut. Toufo? Nei. Hva heter det på engelsk? Hvordan staves det? T-O-F-U. Aha! Tofu! [2fu]".
For dobbelreferanser sjekket jeg det opp da jeg kom hjem etter timene. Jeg var litt småstolt over å ha klart å finne det rette ordet. Likevel tror jeg det kan bli hardt å komme tilbake til Norge. Tenk om ingen forstår hva jeg sier lengre? *sukk*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar