Mari og grufulle søndager

For en god uke siden sa jeg ja til å være med på HSK (汉字水平考试, kinesernes svar på ToEFL). Det jeg ikke visste var at det skulle være søndag den 14. desember klokken 09:00, med oppmøte 08:30. Ikke akkurat det en ønsker seg dagen etter julefeiring med venner. Men dette var ikke nok til å få meg til å backe ut. Skulle ønske det hadde gjort det.

Jeg gikk iallefall tidlig å la meg lørdag kveld (ja, alle gjestene hadde gått hjem), og hadde klokka på 07:00, slik jeg alltid har når skolen begynner 08:30. Det hadde seg bare slik at når klokka ble 07:00 og mobilen begynte å pipe, var jeg ikke klar for å stå opp. Ikke litt engang. Jeg snooset et par ganger, før jeg stilte klokka til 07:30.

Mobilen pep når den skulle, og jeg klarte mirkuløst å dra meg selv utav senga. Stekt brød til frokost som vanlig, og egentlig ikke spesielt dårlig tid.

Fikk meg til å lure på hvorfor i all verden jeg står opp 07:00, når jeg i virkeligheten klarer meg med en halvtimes kortere frokost.

Uansett, jeg ankom skolen i god tid (trafikken var noe lettere siden det var søndag), møtte mine venner i sykkelparkeringen, og sammen gikk vi opp i klasserommet, klare for å sette våre kinesiskkunnskaper til livs.

3 timer senere forlot vi klasserommet, helt i svime over testen. At den skulle være vanskelig hadde vi forutsett. Hallo, vi har jo bare lært kinesisk i tre og en halv måned. Men at vi skulle måtte lese nitten tekster med masse tegn vi aldri hadde sett før, for så å svare på spørsmål om disse, var litt mer enn vi hadde forventet. Derfor ble det logisk tenkning isteden.

"OK, den forrige var B, så da er denne.. A! Og den neste D! Og så kommer det nok en D til, for de er litt uberegnelige, disse kineserne. Og så en C. Ja, det ser bra ut."

Som du kanskje allerede har gjettet, så var det ikke det jeg selv ville kalt en velbrukt søndags formiddag. Etter å ha bitchet litt om hvor grusom testen hadde vært til Skogsjenta og det Vakre Skjellet, gikk jeg rett bort i piratDVD-sjappa og kjøpte meg noen feel-good filmer. Så satte jeg kursen hjemover, og opp i sofaen. Med bena stappet inni min nye, digre, herlige, myke Hello Kitty tofots-tøffel,

som forøvrig var en julegave fra det Vakre Skjellet og hennes kjæreste, dataen på fanget, og sjokolade og mandariner så det holdt ved siden av meg, har jeg nå prøvd å nyte resten av helgen, slik den burde nytes.

Søndagen er ikke helt ødelagt selv om HSK prøvde å korrumpere den så godt den kunne.