Freias eventyrsjokolade smaker mye bedre etter at jeg flyttet til Kina enn den noen gang gjorde i Norge. Likevel er eventyrene på innsiden av papiret er akkurat like besynderlige.
Selv om jeg har lovet meg selv å ikke spise (mint)sjokolade før etter julaften, fant jeg ut at siden det ikke er mint i Eventyrsjokolade, må den derfor være lov. Sjokoladen er kjempegod, og spesielt gøy er det når det kommer med et lite eventyr som huskes fra barndomsår. De er selvsagt forkortet fra originalene, men avsluttningen på Tommeliten var ikke helt slik som jeg husket den. Mulig det bare er meg, men likevel.
Så skulle det spises middag, og det var ikke så enkelt for en som er så liten. Det gikk bra så lenge han kunne spise av tallerkenen. Verre ble det da grøtfatet kom inn. Da måtte han sette seg på kanten av fatet. For å nå smørøyet midt ute i grøten, måtte han sette seg på kanten av selve smørøyet. Men tenk, prinsessa kom borti han med skjeen sin, så falt han uti smørøyet og druknet.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Er det bare meg, eller er dette noe brutalt?
2 kommentarer:
Brutalt, ja, men TOmmeliten har nok alltid slutta som dette ;)
:/
Legg inn en kommentar